Uncategorized

Å beholde beina på jorda

Det er så lett å flykte. Være på rømmen. Unngå vanskelighetene. Drømme. Være en annen. Pynte litt på sannheten. Klatre opp, for å: Liksom fly.

Men så kommer virkeligheten tilbake. Kanskje når jeg går ut av senga om morgenen, møter frokosten jeg må spise, og de vanskelige følelsene kring det jeg må gjøre for å leve. Legge seg ned igjen, som for å dø, i en fosterstilling.

Våkne igjen, til lunsj. Det går slag i slag. Jeg er slått ut. Men ikke håret, det er ikke utslått. Det sitter i to fletter. Jeg skulle kjøpe meg hårspenner i dag, for å holde frisyren, men planene ble utsatt til neste uke. Hvis man kan kalle den det, frisyre altså. Det barnslige preget kring ansiktet mitt.

Jeg skriver «kring». I stedet for omkring. Du la kanskje merke til det. Som om jeg skrev på nynorsk. Det er noe med nynorsk som tiltaler meg, og jeg flyr igjen. Jeg leser Jon Fosse Det andre namnet, septologien 1-11, og er betatt. Han skriver drivende godt. Driver meg mellom permene.

Det er balansebehov hele veien. Mellom syk og frisk. Være frisk nok til å få beholde litt av friheten (til å drømme, oppleve drømmen, fly). Mellom drøm og virkelighet. Ha evne til å skille mellom de to.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s