Kamerakuren – en liten åpenbaring for meg

Det var en sånn helt vanlig dag, der jeg kunne latt alt skure og gå. Ikke få med meg noe rundt meg, fordi alt var som før. Men så satte jeg meg med en annerledes bok og ble oppmerksom. Jeg prøvde en øvelse fra Kamerakuren – Slik du takler øyeblikket, takler du alt (lesereksemplar), av Dr. Torkil Færø.

Færø er lege, fotograf og nå forfatter. Mange pasienter har sagt at de bruker fotografi som terapi, og nå har han tatt dem på ordet og samlet flere ord og laget oppgaver som går ut på å heve livskvaliteten sin gjennom fotografiske øvelser. På legekontoret har han gjengangere, kronikerne, som ikke lever livet sitt så godt som de kunne, forklarer han i en podcast (link lenger ned). Men følg med nå: Hormonene blir faktisk påvirket av fotoprosessen og kan gjøre at man blir bedre og holder seg friskere! Dette er en ekte kur. Jeg omfavner øvelsen. (Teksten fortsetter under bildet.)

Livet er stort og uhåndgripelig. Men tar man det ned til minste bestanddel, som Færø formidler, så får man øyeblikket. Med kameraet kan man fange nettopp øyeblikket. Det kan gi livsverdi og følelse av mestring, slik jeg opplever det her jeg sitter med boka, kameraet og håpet i hendene. Kanskje kan man ha færre timer hos helsevesenet, hvis man får seg en mestringsstrategi som fungerer. Eller, så kan man kanskje bruke bildene i selve terapien. Å trene på å bli bedre på å takle øyeblikk, er tanken bak denne spesielle fotoboka. For, pass på:

«Den enkleste måten å kaste bort livet sitt på, er å la øyeblikkene passere uten at man legger merke til dem.»

(Teksten fortsetter under bildet.)

Man skulle i øvelsen jeg refererte til bare ta ti bilder – på et sted man ville være, og la bildene komme til seg. Det fikk meg til å se annerledes på alt her inne. Som om alt lyste opp! Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av nuet? tenkte jeg. Det er sykdomsfremkallende å ha vonde tanker om livet sitt, og det er viktig å tåle å ta dårlige bilder, tåle seg selv på alle måter med andre ord. Dette er ikke et mestringsprosjekt, men en kur for å utvikle seg i sin livssituasjon. (Teksten fortsetter under bildet.)

«…så kommer kameraet og trekker oss tilbake til øyeblikket, det som er materialet våt. Vi kan utvikle værekraft.»

Siden jeg ikke kunne velge å gå et annet sted, ville jeg være her hjemme og gjøre det beste ut av nettopp det. En personlig utfordring for å være tilstede i øyeblikket, som jo var poenget slik jeg forstod det. Til og med skoene i gangen, begynte å snakke til meg. Øvelsen skulle ta 15 minutter. I boka er det stort sett øvelser på 15 og 30 minutter. Distraksjon fra drøvtygging og grubling, som øvelsene er en pause fra i tillegg til å kunne være grobunn for vekst.

Poenget er altså ikke bare å ta bedre bilder som andre fotobøker er laget for, men å bli bedre på livsmestring. Det handler om å ta ansvar for livet sitt, slik man i bildet har ansvar for alt i bildet. Det handler også om å akseptere tingenes tilstand. Også akseptere å være nybegynner, som man er i starten av boka/kuren. Det tar tid å bli god, men man kan både bli god og få det bedre. Det er en gulrot eller to! (Teksten fortsetter under bildet.)

«Fotografi forankrer deg i øyeblikket og du flytter fokus bort fra alt som forstyrrer.»

I boken kan du føre inn egne notater om øvelsen, samt gradere i hvilken grad en vanske/livssituasjon er relevant for deg, på en skala fra en til seks. Dette er både en arbeidsbok og en selvhjelpsbok – selvhjelpende uten å være sentimental. Stunden i sofaen kan plutselig få betydning og noe lite kan gjøres til noe stort. Fokuset kan også settes inn på det man vil se og bort fra det man ikke ønsker å legge merke til. (Teksten fortsetter under bildet.)

Boka tar grep om øyeblikket og får meg til å handle: fotografere og være i nuet i stedet for å sitte i en kanskje vond fortid jeg ikke kan gjøre noe med, eller en fremtid jeg bekymrer meg for. Det er her og nå. Det er også en måte å fokusere utad og eksponere seg på, møte verden der den er. Her, med meg, med lys og skygge. Det er videre oppgaver der man skal forandre seg – reflektere over det man har sett og endre – og til slutt i boka oppgaver om å bli bedre.

Lege Færø anbefaler fotokameraet som medisin mot en rekke livsstilsvansker. Det appellerer til meg, særlig til håpet mitt og det grunnleggende ønsket om å ha det godt. Boka med fem deler har 55 fotografiske oppgaver som kan gjøre livet ditt bedre, står det på bokas fremside. Jeg er optimist og fortsetter å fotografere meg mellom permene. Her kan du høre en podcast om boka der forfatter Færø selv er gjest, og bli inspirert og opplyst som meg. Takk for oppmerksomheten, vi har delt et øyeblikk.