Man har noen rettigheter som syk eller arbeidsufør, og man trenger ofte å etablere kontakt med Nav. Det er litt enklere om man er så heldig å ha en sosionom til å hjelpe seg i søkeprosessen. Jeg har vært heldig å ha sosionomer gjennom behandlingen, som har visst hva som må kommuniseres ut til Nav. Nav har lyttet, og alle prosessene har gått greit selv om det er litt ventetid i saksbehandlingen.
Nav har fått informasjonen de trenger. De har ikke trengt å forholde seg så mye til meg med runder frem og tilbake, for vi har spilt med åpne kort og tilgjengelig, relevant informasjon hele veien. Sosionomen har sørget for all informasjon helt frem, og jeg har sluppet stresset og usikkerheten, selv om det selvfølgelig alltid kjennes litt usikkert i saksbehandlingstiden.
Jeg er takknemlig for god hjelp. Både fra leger, sosionomer og Nav. Nav får sjelden skryt, men jeg har blitt behandlet med respekt slik jeg opplever det. Jeg følte det riktignok som et stort nederlag dagen jeg ble erklært ufør, jeg følte meg så unyttig og som en samfunnsbelastning, men personer jeg er glad i har lært meg å se større på det. Som at jeg har verdi som individ, selv om jeg ikke presterer like mye som mange andre jevnaldrende i landet vårt.
Illustrasjonen i dag, er fra i går. Den har ingenting med sosionomer å gjøre, men å løfte blikket videre når noe er nedlagt (som her et gartneri). Det vil blomstre opp igjen (et annet sted), og etter snø kommer sol (det er alltid håp). Med ønsker om en god vinter.
aspergerinformator.com 