asperger syndrom · Hverdag · samfunn · tilleggsvansker

Identitet med mening

Jeg har i mange år vært pasienten. Det er godt å være noe annet også. Og å virkelig føle at man er noe annet. Jeg har ikke noe imot å være pasient OGSÅ, men jeg vil få være meg. Mennesket Helene. Som skriver og fotograferer og er glad i familien sin. Som ler med magen og smiler med tennene.

Det gir lite grobunn å skulle være pasient resten av livet. Selv om jeg har kroniske vansker og aldri blir «frisk», hva enn det måtte være. Asperger er jo ingen sykdom. Men noen av vanskene mine er. Men uansett, jeg har behov for å ha noe annet enn pasienten å strekke meg mot for å kjenne livsglede. Som å skulle bli en bedre fotograf, produsere tekster, kanskje være konsulent. Slike ting har jeg nytte og glede av. Og jeg blir og er noe mer enn pasienten.

Det handler om å se muligheter og ikke bare begrensninger. Jeg er mer enn en pasient, og det vil jeg våge å si gjelder de aller fleste. Vi er mennesker! Alle som en. Og hvis jeg ser nytten av et mål, er det lettere å gjøre en endring. Da blir det ikke like lett kollaps. For det er mye kollaps inni meg når det blir forandringer jeg ikke selv har vært med på å sette ut i livet. Jeg er sårbar for forandring og responderer bedre når jeg vet hva som skal skje.

Med å føle at identiteten min har en funksjon, sånt som å være tante, være (hobby)fotograf, være forfatter, så står jeg mye sterkere i meg selv og våger å ta del i samfunnet, komme ut av ei boble.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s