Nær

Det er søndag og jeg føler det er litt vanskelig å sette ord på hvem jeg er for tiden. Og hvordan jeg skal være nær men likevel ikke for personlig. Både i blogg og In Real Life. Jeg deltar lite i grupper på Facebook og føler meg forsiktig fram på e-post. Det er en balansegang, også når jeg møter psykiateren. Dele passe mye, holde inni meg det som ikke kan deles. Jeg skal dit på onsdag før jeg skal i et månedlig treff i fotoklubben, og må stå tidlig opp og ha andre rutiner enn jeg har til hverdags. Jeg er litt spent. Jeg er fotografen, da – en identitet å vokse på.

Jeg har jobbet litt med kameraet og tok dette bildet, et selvportrett, av meg – med arr og det hele. Men uten ansikt. Fordi noen ganger, er det kroppen som snakker. Og tatoveringer er et tøft ytre, mens jeg inni meg og med sårene, kjenner meg sårbar. Jeg håper likevel at jeg klarer å formidle en følelse, her i antiklimaks.