Hverdag

Klar til å stupe…

…med hodet først. Det handler om å leve på kanten, av seg selv og av stupet. Det selvskadende, det suicidale, det redde, det nervøse, det repeterende. Det er vanskelig nå, og jeg holder på å falle sammen i den urolige tiden.

Jeg prøver å holde fast i de rutinene som ikke faller i fisk, men jeg ender opp med å kjenne meg som en fisk på land. Fisker på land, de dør. Før jeg dør, er det best å kaste seg på sjøen. Men jeg får se, om det kan unngås – selv uten en svømmetur på dypt vann.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s