Sammen med forfatteren

Alene er den nye boka til Peder Kjøs. Når jeg leser den, føler jeg at jeg er sammen med forfatteren, fordi han deler så nært og personlig, sammen med historier fra blant annet klienter, forskning og litteratur. Peder er psykologen vi kjenner fra NRK1 og podcast, og han er en tydelig person i samfunnsdebatten. Han virker likevel alltid veldig ydmyk overfor dem han møter. I denne boka, traff han meg på hodet som en spiker.

I boka fikk jeg oppleve hans egne tanker om ensomhet, det å være helt alene, både med det vonde med å være ensom og det gode med en stund for seg selv. Vi får i boka, utgitt på Vigemostad & Bjørke 2020 (lesereksemplar) møte de som sjekker opp folk med dating-apper, småbarnsforelderen, ei som elsker å reise alene osv. Den som traff meg dypest, var en dame på 60 som alltid hadde hatt kjærester men aldri hadde truffet en mann det var verdt å dele livet med.

Boka gir noen svar på hvordan det er å være alene i en tid der det handler mye om å bli sett. Mens jeg leste, så jeg meg selv bedre og kjente på at jeg også egentlig kunne ønske jeg hadde satset på noe som ville gitt meg et forhold. At jeg egentlig er litt mer isolert enn jeg ønsker. Litt mer alene. Det var vondt å innse, siden jeg ikke evner å kaste meg ut på verken Tinder som de evig søkende jeg fikk lese om, eller treffer noen sosialt i samme båt som meg, på en bar eller en arbeidsplass eller skole.

Jeg lukket likevel boken fornøyd. Jeg hadde fått en leseropplevelse til karakter 6 fordi den evnet å engasjere og treffe med sitt presise språk og varierte person- og referansebibliotek. Jeg skal prøve å være flink til å snakke med folk som kjenner seg ensomme, og ikke minst ringe den gamle tanten min enda litt oftere. De eldre er kanskje litt «ensomme gamle,» men det betyr ikke at alle vil sosialisere på eldresenter. Det må vi respektere, selv om vi ikke ønsker at de skal sitte alene når vi ikke kan være der for dem. Det handler om respekt og å være ydmyk og kjenne på grensene andre mennesker også trenger, mellom seg selv og omverdenen. Takk for «terapitimen», Peder.