Hverdag · tilleggsvansker

Forglemmegei ❤️

Jeg som mange andre, ønsker å bli husket. Å ha en betydning for andre mennesker. Å sette spor. Jeg skaper minner, oss mennesker i mellom. For jeg vil jo høre til! Vil at vi skal ha noe å se tilbake på. Når jeg leser, om andre mennesker, vekkes minner fra mitt eget liv til. Det er jeg takknemlig for.

Ikke alle minnene er gode, men de er mine. Jeg vil huske dem, for alt de er verdt. Jeg vil vokse videre og utvikle meg til å bli et menneske med livsbetraktninger verdt å minnes. Jeg minnes han som kastet kaldt vann på meg da jeg forsøkte brenne meg på kokende vann på en lukket avdeling. Jeg minnes han som holdt meg fast så såret skulle få gro. Jeg husker henne som pakket inn en mandel i en serviett til meg, i håp om at jeg skulle spise bittelitt.

Som pasient i psykiatrien,
har jeg sett og hørt mye. Nå ser jeg videre, men glemmer ikke menneskene sm har forsøkt å hjelpe meg på min vei, ei heller de andre pasientene jeg har vært sammen med. Vi har opplevelser å huske på, viktige innrykk av samhold – om enn litt annerledes enn på utsiden av psykiatrien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s