foto · Hverdag

Fugleperspektiv

Jeg ønsker meg et fugleperspektiv. Å se verden ovenfra. Kanskje være en drone. En drone uten følelser. Jeg kunne ønske meg en drone, til å fange verden ovenfra med. Men jeg vet ikke helt om jeg har kontrollen der ovenfra. Det er liksom ikke meg å sveve høyt der oppe. Selv om jeg gjør det i blant når jeg har mine svingninger. Men svingningene mine går ofte mer fra ok til forferdelig enn opp. Og nede i mørket, der vil ingen se meg. Uten å bruke blitz.

Jeg vandret på en gård, jeg var der i helga som var. Ramme Gård der de bygger hotell, i Vestby kommune. Du så det kanskje på NRK1 på onsdag, i nyhetssending og Norge i dag. Det blir sikkert høyt priset. I vakre Hvitsten. Jeg lurer på om jeg en gang kommer til å overnatte der, våkne og gå ut å fotografere i morgenlyset. Det er et vakkert lys om morgenene, når jeg stort sett sover fordi det gjør vondt å være våken i hverdagene mine. Jeg har noen flere betraktninger å komme med.

Jeg er (som) en mark som fuglene kan se ned på. Et ekkelt kryp. Slik føler jeg meg, i dag. Men jeg gir meg ikke. Jeg skal være sosial i dag, fordi jeg faktisk er en del av fotoklubben jeg også, selv om jeg føler meg som en mislykket fotograf (og sårbar kunstnersjel). Jeg smiler og tar frem skjørt og svinser avsted og rundt omkring. Er jeg en svane?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s