Styggpent

Det er ikke pent. Når jeg snakker fra dypet av min fortvilelse. Når jeg bruker ord som man helst ikke bruker overfor andre mennesker. Likevel er det slik jeg kan hente meg inn igjen. Jeg lager scener, men blir også en kunstner på scenen, livets scene.

Jeg fotograferer, og bevarer. Jeg tar aldri bilder av at jeg skader meg, har ikke et eneste bilde av et ferskt sår, men i mørket mitt erkjenner jeg arrene mine. De er en del av historien. Enten man liker det eller ei. Forstår eller dømmer. Dette er meg. Dette er mitt liv, på godt og vondt.