bokanmeldse

Vårens vær (en sirkel av liv)

Jeg har lest en fortryllende historie om våren og sola og familiebånd og vennskap og pubertet, ja om livet og livets vår. Boka heter Solvokteren, er skrevet av Maja Lunde og illustrert av Lisa Aisato (Kagge forlag 2020, lesereksemplar).

Boka er den andre i rekken av årstidskvartetten, bøkene om de fire årstidene. Mens Snøsøsteren var en julefortelling er Solvokteren om vår. Mens Snøsøsteren skildret døden, beskriver våren skillet mellom barn og voksen, der man skal vokse seg til og finne seg selv og plassen sin. I kjent Maja Lunde-stil tar hun opp eksistensiell tematikk og klimautfordringer som tørke og vannmangel, uten at det er en klimabok. Men det er heller ikke bare et eventyr, den skildrer slike katastrofer som kan ramme menneskene.

Mest av alt er dette en kjærlighetserklæring til en av de fire årstidene våre – sammen med hva vi ønsker av livene våre, som klemmer, nærhet og tilhørighet – med storm, regn, sol og spiring, og en bevisstgjøring av hva vi mangler om våren forsvinner. Hvordan landsbyen dør uten sola og hvordan sola brenner ned jorda og alt som spirer og gror og vokser hvis den kommer i for store porsjoner, ja til og med tar knekken på menneskene.

Lilja har mistet nesten hele familien sin, og bor hos bestefaren som er byens kilde og forsyner av grønnsaker i byen. Men I byen er det grått og vått og solløst. Ingen ting vil vokse i den våte jorda. Lilja kan ikke huske solen helt klart, den forsvant da hun var ett år gammel og hun har bare et vagt minne om den.

Mens hun står midt mellom barn og ungdom, og prøver å finne plassen sin, blir hun nysgjerrig på bestefaren som ikke slipper noen til i drivhuset sitt. En dag han glemmer matpakka si og hun kommer etter med det vesle de har av brød, oppdager hun nemlig at grønnsakene i drivhuset ikke lever. At det bare er noen få visne spirer. Hvordan klarer han å forsørge byen med å levere grønnsaker på torget hver tredje dag?

Hun følger etter han gjennom drivhuset, og oppdager en hemmelig utganger til stien inn i skogen som leder henne fra det trygge og ut blant skumle stammer. Hun treffer videre Gutten og Hunden og stedet der grønnsakene til bestefaren kommer fra. Der solen slipper til, er det frodig og de flotteste grønnsaker. Lilja ser sola, blir introdusert for Solvokteren og Lilja bestemmer så at hun og Gutten skal sette solen fri.

Men det gjør den sinte og hevnlystne Solvokteren fra seg og hun holder igjen sola på dens vei opp, så den steker byen, ja nærmest griller den. Resten av eventyret om den største frykt, kjærlighet, glede og håpet om vår skal du få lese og oppleve selv. Jeg skal ikke røpe mer. Hvordan historiene vever seg sammen. Men det er så deilig å lese en så velskrevet barnebok.

Jeg begynner å tro på samfunnet vårt og framtiden når jeg leser Solvokteren. At forfatterne er viktige. At barna kan forandre verden. En bok jeg vil anbefale til høytlesning, med de store, detaljerte illustrasjonene å snakke sammen rundt. Reflektere og være – mennesker i årstider. Det skal faktisk storme litt rundt oss. Det blir vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s