sosialt

Å kontakte brutte relasjoner

Jeg er ikke så flink sosialt. Samtidig som jeg er veldig flink sosialt, på noen områder. Jeg er veldig flink til å se personene, verdsette dem, opphøye de jeg liker og legge merke til detaljer. Jeg fryder meg når jeg ser ting andre ikke legger merke til. Og jeg får med mitt detaljfokus mulighet til å gi komplimenter, som jeg virkelig mener. Det er en fin ting. Innlegget fortsetter under bildet.

Detaljer fremfor helhet/det store bildet?

Men så er det det jeg ikke er flink til. Det er å holde på en relasjon over tid. Ofte er det slik at det går til et punkt, og så kapitulerer jeg og blir kanskje ufin i noen kommentarer og det er ikke folk vant til. Mens jeg trenger det for å føle balanse. Det blir så fort ubalanse og ujevnt siden jeg går all in i alt. Og etter en stund da, går jeg lei. Ikke av menneskene, men av å være meg i relasjonen.

Dette er vanskelig å skrive om.
Men så, etter en stund til, savner jeg det vi hadde før det ble å skakkjørt. Og jeg kan ønske å ta opp relasjonen igjen. Være en venn. Være et medmenneske. Med tanker, følelser og relasjoner. Til de jeg var glad i. For det er helt sant at jeg holdt av personen tidligere.

Det kan være jeg tar kontakt med deg,
etter en brutt relasjon. Jeg vet ikke om du vil ha meg tilbake, så jeg sitter og er ganske engstelig mens tiden går og inget svar på Messenger. Jeg må godta hvis du ikke vil. Hvis det ble for vondt for deg da hatet mitt kom frem. Ble synlig og uhåndterlig for den andre part. Og så uforståelig, for de som ikke lever i ubalanse og gjør alt for å balansere.

3 kommentarer om “Å kontakte brutte relasjoner

  1. Har du reflektert noe over tematikken med subjektiv/objektiv virkelighet, og at ikke alle relasjoner er utelukkende av sosial art? Jeg hadde en lærer som påpekte forskjellen mellom subjekt og handlingsobjekt, og at vi som mennesker kan være begge deler på én gang.

    Liker

    1. Interessant. Jeg forstår nok ikke helt dette, men jeg synes det er et spennende perspektiv du trekker frem. Jeg er noen ganger sosial for å være sosial, andre ganger er det mer for å oppnå noe på en måte, mer objektivt. Som at det er det samme HVEM jeg er sosial med, men mer en rasjonell tilnærming for å fylle en dag/et liv med mening. Noen kontakter må man jo ha, selv om det ikke er en sosial relasjon for fornøyelsens skyld. For eksempel lege-pasient-relasjon. Man må også omgås noen av og til, selv om det ikke er for å nettopp være sosial man gjør det. Ønsker deg en god søndags ettermiddag.

      Liker

  2. Jeg kjenner meg veldig igjen, er vanskelig med sosiale relasjoner noe det har vært i alle år. Før viste jeg ikke og trodde mobbing utelukkende kom av en funksjonshemming jeg har. Men de 10 siste årene vet jeg at AS diagnosen også er med på å gjøre ting mer komplisert sosialt.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s