anoreksia nevrosa · asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Å leve tett på meg

Jeg er åpen om tilstanden min, nå som jeg er voksen og har fått diagnostisert mitt Asperger syndrom sammen med tileggsvanskene som har satt sitt preg på meg. Men jeg er ikke bare diagnoser. Jeg er først og fremst et menneske. Og det mennesket er noen glad i.

Det handler om å møte hverandre.
Jeg har behov for forutsigbarhet, men det har også de rundt meg. De kan bli redde hvis jeg brått skader meg eller skulle komme til å ikke få i meg nok næring. De kan bli satt ut hvis jeg får et utbrudd av at ting ble overveldende for meg.

På den måten, når jeg ser på det sånn,
er det viktig at ikke bare de rundt meg er tydelige om hva som skjer rundt meg, men at også jeg sier fra om hvordan jeg har det og hvordan jeg vil dagene våre skal være. For de er våre, dagene, ikke bare mine.

Å ha en autismediagnose,
viser at jeg har noen vansker med det sosiale og kommunikasjonen. Det betyr likevel ikke at jeg ikke kan uttrykke meg. Men jeg uttrykker meg noen ganger annerledes. Jeg kan bli sint når jeg er stresset og redd og begynne å si stygge ting.

Jeg kan bli redd sammen med mennesker jeg ikke er trygg på. Det er ikke opplagt hvem disse menneskene er. Men at det er frustrerende for dem, er åpenbart. Og jeg, kan bli stemplet som rasist til og med bare fordi jeg er redd sammen med noen av de fra fremmede kulturer, fordi språkbarrieren gjør at de ikke fremstår som tydelige for meg. Når jeg kommer med skjellsord, er det angrepet mitt forsvar. Jeg mener egentlig ikke å angripe, men jeg finner ikke roen til å la menneskene passere (ukommentert).

Å være glad i en anorektiker,
innebærer å selv spise kake mens hun sitter og ser på. Det innebærer å opprettholde det normale mens alt er unormalt og absurd. Det innebærer å være redd for at hjertet skal stanse.

Men hjertet mitt slår.
Og hver dag spiser jeg innholdet på kostplanen for å holde meg i live og kunne fotografere, lese, skrive og være sammen med familien jeg er glad i, når de kommer på besøk. Jeg serverer kokosmakroner, havreflarn og pepperkaker. Jeg er nemlig glad i andre mennesker og ønsker at vi skal feire julen sammen. Velkommen til meg!

2 kommentarer om “Å leve tett på meg

  1. Dette synes jeg var så klokt og vakkert skrevet. Og jeg liker særlig setningen din: « de er våre, dagene, ikke bare mine». Takk for måten du og bloggen opplyser, og lyser opp 💫 Gode ønsker!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s