anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Å måle seg

Blant oss på autismespekteret, er det mye fokus på detaljer. Vi ser ting andre ikke legger merke til. Mange av oss får oppheng. Når noe av opphenget får feste seg til en spiseforstyrrelse, blir det diffuse kaoset en del kanskje sliter med å identifisere, så veldig konkret. Jeg skal skrive litt om hverdagen min med tall og kropp og mat i dag.

Jeg fokuserer på tall og snakker (MYE) om mat. Jeg kan sitte å se på oppskrifter og bilder av mat jeg aldri har tenkt til å spise. Jeg ble så veldig fascinert av en snikkerskake at jeg måtte vise bildet fra MatPrat, til flere av personalet. I filmen To the bone på Netflix, forteller hovedpersonen at hun tegner mat. Det er noe med det visuelle jeg er opptatt av, selv om jeg ikke vil spise (mer av) maten (enn jeg gjør).

I filmen ser vi også noe klassisk som jeg selv gjør hele tiden. Å måle overarmen med fingrene. Slik føler jeg kontroll på meg selv, et signal på om jeg eser ut eller ei. Kan jeg ikke kjenne etter, føler jeg meg diffus.

Tilbake til tall som jeg nevnte, jeg regner på gram og kalorier. Ikke bare på egen mat men også andres. Jeg blir også besatt av tall på klærne. På onsdag var jeg på KappAhl med målebånd for å finne rett størrelse på deilige boxer-truser. Lykkelig gikk jeg ut med truser for ti-åringer. Og enda gladere ble jeg da jeg heiv meg inn på badet hjemme, prøvde de på og konstaterte at de var riktige. Jeg er et barn. Jeg er liten. Tar du vare på meg?

Men jeg ønsker ikke oppmerksomhet. Det er det nok mange som tror om folk med mine utfordringer, men autismen (her som Asperger syndrom) handler om noe annet grunnleggende, og anoreksien er bare en mislykka «løsning» på problemene, en feilslått mestring. Jeg sitter fast, i kilo, kalorier og centimeter. Det forstyrrede rikker seg ikke en tomme, på godt og vondt for meg da enhver forandring også er en utfordring.

«Nina: Jeg orker ikke flere forandringer. Jeg ønsker at tingenes tilstand skal vedvare over tid, slik at tilværelsen blir mest mulig forutsigbar.»

Sitat fra side 34 i Finn Skårderuds Sterk/svak, håndbok om spiseforstyrrelser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s