bokanmeldse · samfunn

(For)soning

Jeg har lest boka til blogger og YouTuber Isabelle Eriksen, Innsatt nummer 19/227 (Kagge forlag 2021, lesereksemplar fra forlaget).

Influenseren med hundretusenvis av følgere i sosiale medier og et tilsynelatende glamorøst liv, kom nå i vår med sin bok om en annen del av historien. Den mørke, der hun var bak murene. Isabelle Eriksen er dømt for to voldsepisoder.

Boka er en dagbok fra de 80 dagene hun satt inne i et kvinnefengsel. Hva skjedde forut, hva føler hun nå? Boka rommer frykt for de andre innsatte, deretter vennskap. Hun formidler tanker og følelser, forakt for seg selv og det hun har gjort og forsoning.

Boka har et lett språk, og tematikken fanger meg. Jeg har jo aldri vært i fengsel, og synes det er interessant å lese om fengselskulturen på godt og vondt. Viktigst av alt viser denne boken at når man har gjort en feil, må man gjøre opp for seg – og deretter også tilgi seg selv og gå videre.

Innpakningen er påkostet med stive permer, stort format og sider inni med fargebilder fra blant annet hennes YouTube-kanal. Det er utklipp fra rykter og hets, mot henne for det hun har gjort. Sitatene viser hvor rå og brutal verden kan være, og vi får et ansikt på hvordan det oppleves å være mottaker av hetsen. Boka vil nok appellere til ungdom, og jeg håper at det blir som Isabelle ønsker – at noen lærer av hennes feil, og unngår å gjøre de samme.

Derfor vil jeg si at hun er et godt forbilde. Det er ikke ålreit det hun har gjort, men hun viser anger og jobber med seg selv. Hun formidler at det hun gjorde, er noe man ikke skal. Hun skammer seg over å ha skadet andre mennesker og tar straffen sin. Hun tenker også på de som står nær henne, og viser takknemlighet for familie, kjæreste og venner som er i livet hennes. Hun skriver tydelig at det ikke er kult å havne i fengsel, selv om mennesker er mer enn de gale handlingene sine og det er mange fine mennesker også bak murene. Som fortjener en ny sjanse.

Jeg griper sjansen til å ønske henne lykke til videre i livet. Hun har levert noe personlig og sterkt, som jeg respekterer henne for. Litteraturmessig er det ikke det beste jeg har lest sånn språklig, men historien er fortalt på en måte som absolutt når frem og er lettlest. Formatet og formen er en dagbok, og det er både greit og relevant for det som fortelles her.

Jeg vil anbefale boka særlig til unge mennesker, som møter på fristelser og farer som nasking, gjengoppgjør og rus, for eksempel, på veien til å finne seg selv og plassen sin i samfunnet. Jeg triller terningkast fire, men vil poengtere at boka er en spesielt viktig samfunnsberetning av betydning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s