Velkommen til siden min. Dette er en side om å oppleve verden annerledes. Vil du vite hvordan det er? Jeg vil informere om Asperger syndrom på norsk, en autismespektertilstand kalt Aspergers syndrom. Dette gjør jeg fordi det er så mange som ikke kjenner til Asperger eller autisme. Det er et mysterium, nettopp fordi det er en usynlig funksjonshemming. Men som med andre mennesker, er vi med Asperger ulike.
Ikke alt jeg opplever, opplever andre med Asperger. Jeg har også andre diagnoser som er med på å farge blogginnleggene mine, generelt kategorisert med tilleggsvansker. Noen mennesker med Asperger syndrom får som meg psykiske vansker. Det betyr ikke at jeg ikke føler med andre psykisk syke eller de som fungerer med Aspergeren sin, på godt og vondt. Men jeg blogger fra mitt perspektiv, så at det er en psykisk syk Asperger som skriver er ikke til å komme bortifra.
Asperger syndrom (F84.5) er en av flere diagnoser innen autismespekteret. Det er mange fordommer, som at personer med Asperger ikke bryr seg om andre mennesker, og man møter også mange forventninger til hvordan man skal være fordi man er intellektuelt smart. Da kan man vel være som alle andre?
Asperger syndrom er et sosialt, usynlig handicap. Man har noen vanskeligheter og noen styrker på andre områder. Mange Aspergere har noe de er spesielt flinke til. Vil du se?
Jeg skriver et innlegg hver dag. Følg gjerne bloggen min via mail! Da blir jeg glad. Det er sånn hodet mitt fungerer, logisk. Hvis én, kanskje du, følger, er jeg litt mer verdifull. Mye kan måles i tall. At én er mer enn ingen, er opplagt. Håper bloggen min er til informasjon og inspirasjon.
Bloggen vil ikke være om behandlingen jeg får. Det er en privatsak. Det vil være generelt om Asperger og nissen på lasset. Vær også oppmerksom på at alle med Asperger syndrom er unike. Ingen opplever det helt likt, akkurat som at ulike Nordmenn opplever verden ulikt.
Mange med Asperger syndrom har tilleggsvansker, men ikke alle. Ikke alle havner i et psykisk uføre. Jeg gjorde det, og blogger om det også. Fordi det gjelder noen av oss, spesielt når Asperger ikke blir oppdaget mens vi er barn. Jeg fikk diagnosen i 2014, tretti år gammel. Kall gjerne vanskene mine en belastningslidelse kanskje, fått gjennom å leve et liv uten rett diagnose.
Legg gjerne igjen en kommentar på innleggene du leser, så vet jeg at du har vært her. Det er bare å stille spørsmål til meg, så skal jeg forsøke å svare etter beste evne. Personer med Asperger har evner!
Du kan også følge med på facebook for bloggoppdateringer gjennom å like siden min der: https://www.facebook.com/aspergerinformator
aspergerinformator.com 
Hei.
Kom over bloggen din i dag gjennom en nettavis. Jeg har lest gjennom hele i kveld og liker måten du skriver på. Jeg har selv asperger men i en annen grad enn deg vil jeg tro. Likevel, jeg kjenner meg så ekstremt igjen i mye du skriver. Jeg har lært meg å «ta meg sammen», å ignorere så mye som mulig av aspergeren i meg, være mer «normal». Men det er ikke meg som normal, det er for å være normal som andre, for andre. Det er uendelig slitsomt, jeg føler at jeg konstant spiller et skuespill og burde fått en Oscar for mine prestasjoner.
Nå fyller jeg førti i år og har begynt å gi litt mer faen. Psykologen min lurer på hvem jeg egentlig prøver å imponere med skuespillet mitt og oppfordrer meg til å være meg selv. Jeg har mistet en del av omgangskretsen min ved å droppe skuespillet, men jeg bryr meg ikke nå. Jeg vil slappe av og være meg selv. Så får jeg heller se hvem som takler meg slik jeg er.
Smalltalk har jeg gitt helt opp, jeg hverken orker eller ønsker disse uinteressante samtalene med random folk. Da får folk heller oppfatte meg som ufordragelig. Jeg liker ikke øyekontakt. Jeg håndhilser helst heller ikke. Jeg liker ikke å klemme eller kysse, min mann igjennom 15 år godtar at det er slik jeg er. Jeg har barn og nyter nærheten deres, men på mine premisser, de vet at mamma har asperger og at hun ikke er helt som andre mammaer og at det fort kan bli overdose med kos og da må mamma ha fred. Jeg dusjer også bare en gang i uken, men det er det kun mannen min som vet. Jeg aner ikke hvorfor jeg hater å dusje. Eller hvorfor alle elsker solskinnsdager mens jeg foretrekker å sitte i skyggen eller innendørs.
Jeg er derimot flink å holde på hemmeligheter hvis jeg blir bedt om å aldri fortelle det bort. Men jeg kan lett røpe ting om jeg ikke blir bedt om å ikke fortelle videre. Jeg lyver ikke, men folk tror ikke på meg når jeg sier det. Jeg har en sperre når det kommer til løgn, jeg får det ikke til. Min ærlighet har gitt meg mye problemer igjennom livet. Likevel har mange fremstilt meg som en løgner. Det gjør meg forvirret og stresset. Jeg tror de gjør det for å forsvare seg selv, sine egne løgner.
Jeg har kontakt med en liten gruppe aspergere, vi møtes en gang i uken, gjennom en offentlig institusjon. Jeg tenker at jeg ikke kjenner de andre, men likevel så er det mennesker jeg føler at jeg kan stole på i en helt annen grad enn nevrotypikere. De er så genuine, ekte, sårbare. Vi er av samme folk, fra samme planet. Jeg beundrer dem. De er så flotte, så NORMALE! Lederene (pedagogene) i gruppen forteller oss at vi er unike og at verden hadde stått stille uten aspergere. Vi har en annen tenkemåte og finner løsninger og svar der andre står fast. Jeg smiler når jeg tenker på det. Vi er spesielle, på måter ikke såkalte normale mennesker kan sammenlignes med.
Likevel; jeg hater diagnosen min. Jeg skulle så gjerne ha vært som andre, smalltalket meg gjennom livet, husket ansikter, gitt folk en god klem fordi jeg hadde lyst! Jeg har høy iq, men hva hjelper det når min sosiale intelligens er lav? Jeg har fullstendig kontroll på livet, alt er skrevet inn i kalender, jeg vet hvor alt befinner seg i hjemmet, jeg har rutiner, rutiner, rutiner. Men jeg klarer ikke å slappe av. Ikke ett sekund, ikke når jeg sover, ikke mens jeg trener, ikke når jeg skal ha det gøy. Stressnivået vil aldri bli normalt. Hjernen min er totalt utslitt til en hver tid. I tillegg skal jeg sortere lukter, lyder, smaker, synsinntrykk. Det hadde vært fint å være som andre. Bablet i vei om vær og vind, dratt en løgn og kalt den hvit (selv om jeg ikke aner hvorfor en løgn skal være greit om den er hvit?), hatt overfladiske vennskap, en normal jobb og vært slik som forventet. Men det kommer aldri til å skje. Jeg har brukt mye tid og energi på det og jeg orker ikke mer. Jeg er mer lykkelig som meg selv. Jeg har asperger og det må jeg leve med. Så får de som orker leve med meg.
Jeg kommer til å fortsette å lese bloggen din. Jeg hadde selv en drøm om å bli journalist, men har valgt en annen retning i livet. Jeg ønsker deg lykke til videre, med diagnosen, anorexia og blogg 🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese bloggen min og skrive til meg. Jeg er bare ni år yngre enn deg. Jeg synes andre aspergere er folk jeg kan stole på og jeg kan snakke på et annet nivå med dem, altså deg. Jeg liker at du skrev til meg! Det er flott å høre at du har mann og barn og at «mamma noen ganger må ha en pause». Jeg syns du har forklart barna dine det på en flott måte! Du trenger ikke spille, men kanskje spiller vi for oss selv? Fordi vi lettere blir akseptert da?
LikerLiker
Hei Linda. Leser gjennom bloggen her og fant din kommentar. Så bra det finnes flere. Livet vårt er jo nesten likt. Hvor fant du den gruppen du møter en gang i uken. ?
LikerLikt av 1 person
Hei! Her var det mye interessant å lese! Tusen takk for at du skriver! Og så skriver du så utrolig godt – jeg får lyst til å lese innleggene mange ganger fordi du ordlegger deg så flott.
Jeg er mamma til en gutt med autisme. Han snakker ikke, så for meg er det kjempefint å lese hvordan du opplever verden, for det gir meg noen forslag til hvordan jeg kan forstå hvordan han har det. Jeg gleder meg til å se nærmere på denne bloggen!
Takk igjen! Håper du har en fin dag 🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du skrev til meg! Jeg fortsetter å blogge. Bare si fra om det er noe spesielt du vil jeg skal skrive om, fra mitt perspektiv
LikerLiker
Hei!
Har du en mailadresse, slik at jeg kunne sendt deg en mail?
Ønsker å skrive noe til deg – men som ikke blir publisert offentlig 🙂
Håper du har en fin lørdag.
LikerLikt av 1 person
helenelar@gmail.com
LikerLiker
Hei Helene
Du har en veldig fin bloggside 🙂
Jeg lærer veldig mye av å lese om dine tanker og følelser, mye mer enn noen fagbok kan lære meg. Takk for at du har laget siden, den er til hjelp for mange.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for din tilbakemelding! Det betyr mye for meg. Hilsen Helene
LikerLiker
Hei,
Ikke legg ut denne som kommentar. Jeg visste bare ikke hvordan komme i kontakt med deg.
Tusen takk for en fin og ærlig blogg. Den rører noe i meg fordi jeg kjenner meg igjen i ganske mye av det du skriver. Jeg ønsker å fokusere litt på noe jeg tror de fleste aspergere sliter med, nemlig indre uro. Enten det er i form av angst eller uutløste følelser. Kan jeg få lov til å sende deg et gjesteinnlegg om dette temaet slik at du vil se om det kan publiseres?:)
«Hadeklem»
LikerLikt av 1 person
Jeg måtte godkjenne den for å få svart deg. Du kan sende gjesteinnlegg til helenelar@gmail.com Legg igjen noen ord om deg også som jeg kan publisere det sammen med
LikerLiker
Hei. Takk for att akkurat du skriver om asperger, det gjør at jeg kan forstå min snart 10 år gammle sønn mye lettere. Han har enda ikke fått diagnosen, men er søkt til vidre utredning nå. Har bestandig fra han var liten tenkt att der er noe, men ikke forstått hva. I mange år trodde jeg det var adhd, men etterhvert som han blir større er sammenfallet med en grad innenfor asperger mye tydeligere. Og skolen er heldigvis enig med meg, etter å ha kjempet om riktig hjelp og forståelse til han i mange år. Han har en enegget tvillingbror som han desverre av mange hele tiden blir sammenlignet med, men de er to helt forskjellige gutter. På godt og vondt. Takk for att du gir meg innsikt og blir nok å anbefale bloggen din til lærerene hannes, selv om du er voksen og han er liten så er enkelte likhetstrekk tydelig og måten du forklarer på unik. Takk for att du er du, du betyr mye og kommer til å bety mye for mange. Og spesiellt for meg og min sønn.
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk for en utrolig viktig tilbakemelding. Jeg skal fortsette å være meg og å skrive, selv om det er vanskelig å være meg. Jeg er glad for all forståelse jeg kan bidra til. Takk for at DU satte pris på meg.
LikerLiker
Hei 🙂
Du skriver så flott om hvem du er og hvordan du tenker og føler. Jeg jobber med barn som har ulike diagnoser innenfor autismespekteret, og det er utrolig nyttig og godt å lese dine velformulerte tanker om hvordan du opplever livet. Tusen takk for at du er så modig!
Hilsen Karnann
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for tilbakemelding
LikerLiker
Noen venner sendte meg denne lenken og jeg kom til å tenke på deg og hvor glad du er i å fotografere dukker: https://instagram.com/socalitybarbie/
LikerLikt av 1 person
sett den! 🙂
Takk
LikerLiker
Hei.
Jeg skriver her fordi jeg føler at dette er en viktig blogg, og jeg vil lese den flere gange fordi jeg har et personlig forhold til Asperger.
Jeg har en datter med asperger. Hun er voksen nå. Vi ble forstegangsforeldre til en asperger, noe vi ikke selv helt forsto før hun kom i barnepark og vi fikk se henne i samspill med andre barn. Først ble jeg svært urolig, deretter fant vi ut at vi måtte hjelpe henne – og da ble en utredning gjort. Det tok ganske lang tid, men det var viktig. Hun var veldig tydelig og fikk diagnosen som 5åring. Det var skummelt men også en veldig stor lettelse å få vite hvordan vi kunne hjelpe henne og dermed også hjelpe oss selv. Heldigvis er både faren og jeg noe man kan kalle lesehester, vi leste mye faktabøker med relativt konkret språk. Vi prøvde å snakke på faktabaserte måter, og fant det lettere og lettere å snakke tydelig, konkret og omformulere oss slik at vi omgikk metaforer. Billedlige samtaler kan være veldig fine, men forvirrende for barn med asperger. Da hun fikk en søster gikk det også kjempefint, hun viste fra første dag en enorm omsorgsfullhet som bare dere kan. Det får meg til å bli både rørt og til å smile på en og samme tid. Vi tøyser masse, ofte med åpenbare dumheter som at hvis hun f.eks snakker veldig fort, så kan jeg tulle med at hun sikkert har brukt opp alle mellomrommene mellom ordene. Da ler hun hjertelig og så sier jeg etterpå at jeg VET det ikke går an, men at jeg ikke fikk med meg alt hun sa fordi hun snakket så fort. Ofte kan hun da gjenta det hun først sa. Da forstår jeg hva hun snakket om, og hun har fått seg en god latter over tøyset mitt 🙂 Jeg har også lært at berøring må være på hennes premisser. Jeg kan ikke bare gi en klem, den må være imøtegått fra hennes side. Men vi har til gjengjeld lært at vi kan vise hengivenhet på så mange andre måter.
Å få lov å lese og dele tanker og forklaringer fra andre med asperger har alltid hjulpet meg å forstå min datter bedre. Hun er velartikulert, vakker, klok og sårbar, men for henne ville jeg aldri ønske at hun heller skulle føle at hun må forandre seg selv. Dere er dyrebare og vanvittig flinke langt utover hva mange evner å se. Uten deres innflytelse ville jeg kanskje vært et menneske som ikke forsto så mye om andres verden. For meg har det å måtte prøve å forstå og se ting på hennes måte vært en berikelse. Dere mangler ikke innsikt. Det er vi uten asperger som mangler innsikt føler jeg. Hun har også sine ting hun vegrer å gjøre, noen ting bryr hun seg ikke om fordi de ikke er viktige for henne – men omsorg, medfølelse og rettferdighetssans – det har hun. Og det er viktigere enn smalltalk.
Så, jeg synes du skriver bra og belyser mange viktige sider ved det å ha asperger.
Jeg håper også at du har fine dager, og at du selv føler det slik.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for en lang kommentar og et veldig viktig innlegg. Takk for at du deler. Takk for at jeg får lære om datteren din! Det gir mening i å skrive. Vi bryr oss om andre, vi også. Og derfor er vi så gode med dyr og.
LikerLiker
Heisann. Forbipolene her. Ville jo sjekke bloggen din, og delte straks den om det å takke. Du må være overintellegent. Du er helt rå med ord. Å lese det du skriver, er for meg som skribent, deilig som grammatikkgodteri og ordvariasjonbrus. Og jeg elsker godteri og brus. Fortsett å skriv, alltid. Hilsen hu andre Helene vet du
LikerLikt av 1 person
Takk for at du er du! Jeg har akkurat bestilt boka di, og gleder meg til den kommer i posten.
Jeg har selv asperger, og synes du beskriver godt hvordan du opplever å leve med det.
LikerLikt av 1 person
Jeg fant denne og tenkte du kanskje ville like den. Både dukker og en hund: http://imgur.com/a/rDiQY
LikerLikt av 1 person
Jeg fant siden din via SPSS sin kurs katalog. Takk for at du deler din tanker! Jeg jobber som fysioterapeut for barn og unge 🙂
LikerLikt av 1 person
Fantastisk informativ og lærerik blogg! Jeg suger til meg informasjonen. Vår yngste sønn på 13 fikk sin «diagnose» i dag, Asperger. Han selv var veldig fornøyd med å få en bekreftelse på sin intigritet 😊 Fortsett med ting du er god på, nemlig å skrive om deg og din opplevelse av livet 💕 Tusen takk
LikerLikt av 1 person
Tusen tak for viktig tilbakemelding! Jeg fortsetter å skrive.
LikerLiker
Tenkte du kanskje ville like denne lille filmen om hvordan «The Scarecrow» dukken blir laget fra begynnelse til utstilling i galleriet. Mye håndverk bak av Jim McKenzie. https://vimeo.com/131811521
Artisten har lagt til musikk men ikke tale – bare så du vet.
LikerLikt av 1 person
Såå kult initiativ! Jeg gleder meg til å lese og lære mer om hvordan det er å leve med Asperger. Hurra for deg som vil dele!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Jeg fortsetter å skrive!
LikerLiker
Fin blogg, min son har det som i Sverige kallas ADHD, i viss mån besläktat med asperger, eller kanske han har asperger, vem vet, jag kommer absolut att följa din blogg!
LikerLikt av 1 person
Så hyggelig at du vil følge bloggen min. Velkommen skal du være! Jeg håper sønnen din får god støtte og får drive med det han er god på. Vi blogges!
LikerLikt av 1 person
Hei.
Fint å lese det du skriver.Har selv asberger. Ønsker å bli kjent med noen som har asberger og møte noen. Kanskje få noen venner.
Jeg er 38år og fikk diagnosen når jeg var 34år. Bor på Åsvegen i Nannestad kommune. Likker å strikke og lage ting. Er veldig kreativ og praktisk anlagt. Kunne tenke meg noen som likker det samme. Så kunne vi starta en hobby klubb. Noen som er interessert så kan du/dere skrive til meg. hannemerete1980@gmail.com
Hilsen Hanne Merete Nordgård.
LikerLiker
Hvor hyggelig og overveldende det er å lese bloggen din og se alle de fine tilbakemeldingene. Du hjelper meg mye med å forstå emnet bedre. Takk skal du ha!
LikerLikt av 1 person
Hei Helena,
Takk for alt informasjon du skriver. Det hjelper meg veldig mye å forstå partner min bedre. Han (42) har akkurat fått asperger diagnose bare noen ukker siden og jeg er i prosess å hjelpe han å finne seg en ny psykolog og fastlege her i Oslo.
Jeg synnes det er veldig komplisert å finne psykologer med erfaring med asperger hos voksne, minst for meg. Nevropsykolog som har diagnostisert han sa at det er ulovlig for ansatte i offentlig helsetjeneste å anbefale en bestemt person eller annet. Så han kunne ikke anbefale oss noen med erfaring.
Kunne jeg skrive deg en epost så vi kan kanskje snakke litt mer om dette? Partner min trenger hjelp snarest mulig, han lider så mye og jeg hvet ikke hvor jeg kan finne hjelp for han…
Mvh,
Anne
LikerLikt av 1 person
Du kan sende meg en epost såklart! Godt å kunne være litt til støtte, glad for å høre det. Min epost er helenelar@gmail.com Hilsen Helene Aspergerinformator
LikerLiker
Hei Helene
Jeg er 35 år, fikk Asperger diagnosen da jeg nå er 35 år. Det har vært lette de å få, da jeg ser tilbake på livet, så det er Asperger syndrome som har gjort at jeg oppfører meg sånn og sånn.
Liker veldig godt bloggen din, kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.
Hvis du har lyst å møtes en dag, send en e-post, har ikke møtt så mange andre som har AS.
Klem
LikerLiker
Hei Henning! Takk for melding og komplimenter bloggen min. Jeg tar gjerne kontakt, me jeg får ikke opp e-postadressen din her 🙂 Men du kan kontakte meg på helenelar@gmail.com Håper å høre fra deg
LikerLiker
Det som er å ha asperger syndrom er meg selv, Det som er at en av dagene har ikke så enkelt, og det påvirker i psykisk, og blir lei seg, og det som er interesse er å bruke kunnskap i interesse, og det blir store krav.
Jeg var interesse i data, men det kjennes at man kan like gjerne gi opp
LikerLiker