Leseflørt

Jeg har lest Sommeren før dagen mars av Marit Reiersgård (Cappelen Damm 2023, lesereksemplar). Det er litt artig å følge årstidene i litteraturen jeg leser også, så jeg gledet meg til å begynne denne med sommer i tittelen.

Det er 12. mars 2020. Det er karantene og en tid som ikke er særlig sommer-romantisk, med nedstegning av samfunnet, isolasjon og regler om hvor mange man kan berøre. Med mindre man er innesperret med elskeren sin, kanskje? Det handler også om sommeren før, som forandret alt og satte førte Sara og Andreas sammen. La meg gå tilbake: Sara og Jørgen er et ektepar som det ikke funker lenger. Sara føler seg ikke sett.

Sara vil være forfatter. Hun har ikke fått til det heller helt. Sommeren 2019 drar hun og Jørgen på ferie med ungene og skal redde ekteskapet. Sara skriver på en kriminalroman – vi lesere får lese små utdrag mens hun noterer, det gir krydder i lesingen. Ferien strander i noe annet enn romantikk for ekteparet. Sara treffer på Andreas, en kunstner hun var forelsket i da hun var ei ungomsjente. Det blir flørt. Det blir lek. Det blir hett og slett.

Forholdet spiller seg ut i hemmelighet. Etter ferien, sender de meldinger med hverandre. Vi lesere treffer de igjen dagen i mars. De er i Andreas sin leilighet som plutselig ingen av dem kan reise ifra. Sara har løyet om at hun er på jobb på hotellet der hun jobber som renholder (ettersom hun ikke har fått ut noen romaner enda). Jørgen ber henne komme hjem. Men ungene venter også. Hva blir viktigst, å komme eller å bli i karantene til det er avklart om hun og Jørgen er smittet før hun reiser hjem? Vil hun hjem?

Det er flørt, det er desperasjon, flukt, frustrasjoner, humor og sitrende kjærlighet. Det blir litt lettbeint lesing. Romanen fungerer ikke helt for meg selv om boka absolutt er spennende og har underholdningsverdi – og attpåtil er relevant hva angår tida vi nettopp har vært igjennom mens samfunnet vårt lå på vent og vibrerte.

Det som skurrer for meg: Mange menneskelige problemstillinger, aspekter og et vidt følelsliv er dyttet inn i en og samme fortelling uten at vi kommer inn i noen av disse tingene fullstendig. Vi skummer overflaten. Jeg klarer ikke å tro helt på historien, verken menneskene den handler om eller hvordan de plutselig treffer hverandre igjen. «Linkene» blir for meg som tilfeldige google-treff.

De språklige bildene er interessante men jeg opplever de som kjappe. Jeg er med på sprangene, men jeg føler ikke at de alltid sitter i ramma si og den ramma å fylle mangler også feste til veggen – om jeg skal bruke bilder for å forklare.

Jeg er kanskje en fjern leser som trenger noe spesielt av språket for å klare å tro på en god historie. Henger man seg ikke opp i mangler og overflod slik jeg gjorde, kan man nok surfe i boka, nyte og storkose seg. Boka faller fint under feel-good-kategorien med en spenningsfaktor attåt. Jeg le engasjert og ville vite hvordan det går med Sara, Jørgen og Andres. Alle gode ting er tre eller ikke?

Jeg ser for meg at det er ålreit å ha med seg denne boka på stranda eller flyplassen. Jeg var underholdt uten å miste fokus på det som på samme tid skjedde rundt meg. Kommer vi i havn, flyr vi kan på kjærlighetens vinger? Terningen min snurrer midt på terningen – spinner mellom treeren og fireren. Hvilken side lander andre på? Jeg ønsker god sommerlesning!