Det kunne være fint å si det jeg har å si til hvem? om hva? Jeg vet ikke. Kanskje bare en eller annen som kanskje trenger det Jeg er ikke Trygve Skaug. Jeg kan ikke si alt så perfekt som jeg kanskje ville i en roman, en sånn spirende plan Jeg kunne ikke skrivende si… Fortsett å lese legger igjen ord
Noe å by på?
Det er enklere for meg å være i sosiale settinger - og å spørre andre om hjelp til noe - om jeg selv har noe å by på. Det blir balanse for meg, som en byttehandel av ord eller handling, nestekjærlighet og omsorg. Til sammen kan jeg kjenne ro og harmoni, når det liksom går… Fortsett å lese Noe å by på?
Jeg forstår ikke
Jeg prøver å si til meg selv: at det er okey, at det er den andre som tar feil med å slenge ut den type setninger. Likevel: vondt. Spesielt fordi: når jeg forklarer får jeg høre at jeg er den eneste man ikke kan si ting til som man kan si alle andre og at… Fortsett å lese Jeg forstår ikke
Gamle høsttegn
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #421) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
On the spot
Det er noen ting som bare blir riktige, som syltetøy på ristet brød, slippers på stranda, svorsk i Sverige og ketchup på pølse. Come on, det er så godt å leve når noen ting klaffer! Ikke alt er for alle, men noe er for de fleste. Jeg rister løs, og strammer meg opp i stolen.… Fortsett å lese On the spot
Rundt / fortsettelse følger
Jeg lekte meg litt med det gamle bildet mitt fra en tur rundt Hverven-bukta for mange år siden. Eller rettere sagt - jeg lot AI få forsøke seg på et bilde fotografert med lang lukkertid og rotasjon - jeg beveget kameraet mens kameraet eksponerte. Det var antydning til mennesker i mitt bildet der ting gikk… Fortsett å lese Rundt / fortsettelse følger
sveve på kjærlighet
Jeg tenker på den kalde gata, en fremmed vei uten kart eller kompass. Ser den for meg. Skuldre som støter borti hverandre og/eller øyne som skuler - blikk som får slitere til å gjemme seg bort. Jeg kjenner på takknemlighet for at jeg selv ikke hører til der, at jeg er hjemme og kan kjenne… Fortsett å lese sveve på kjærlighet
Sesong-orientert
Jeg gleder meg over små ting, variasjoner i det vante - og gjerne variasjoner som gjentar seg, som kjennes som rutine og tradisjon nettopp derfor. Det passer godt med autistisk fungering- jeg vet cirka når endringen vil skje, hvor lenge den varer og at det er til å stole på at den inntreffer. I matbutikkene… Fortsett å lese Sesong-orientert
Falmet, vital tiger
I alle årene med selvskading, var jeg sebrapiken. Hvit med rødlilla striper eller rødlilla med hvite striper. Jeg tålte å gå på savannen, tråkke hvileløst og langsomt framovorer, sånn vekselsvis i det tørre gresset og føle skogbrann i følelsene. Så, på et tidspunkt da jeg hadde besøk, var det noen som en nevnte tiger. Tigeren… Fortsett å lese Falmet, vital tiger
Til kjærlighet (throwback)
Jeg elsker når dialog går godt. Når mennesker lyser opp. Når jeg er et trafikklys på grønt. Når hjertet mitt lyser varmt rødt. I går, på butikken, var det så nydelig godt å se folk igjen. Lære å navigere i sosial jungel igjen, kjenne meg som en som fikk det til, nettopp fordi hun elsket.… Fortsett å lese Til kjærlighet (throwback)
aspergerinformator.com 