Så fint å møte kollegaer selv om jeg ikke kunne jobbe, men prate, vise at jeg er til - og virkelig KJENNE at jeg er til, at jeg hører til, at jeg er nok på plass til å ha min plass også når kroppen må vente litt til. Så fint å kunne si med hele… Fortsett å lese Fredagsfint
Sommeren 2026: prekestolen og gokart
Sommeren i år ble ikke som jeg tenkte ettersom jeg 25. juni, helt uten å falle, ramlet bort fra normale gjøremål. Det ble ikke jobb, det ble ikke ferieturer. Med brukket lårhals med mer til, var jeg begrenset til å mest være inni og hjemme hos meg selv, i leiligheten min. Likevel, jeg kunne fortsatt… Fortsett å lese Sommeren 2026: prekestolen og gokart
Love&Joy
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #419) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Fram og tilbake / over (og under?) nett
Jeg tenker på livet. Det som var. Først et barn. Så et forsøk på å være voksen. Sykehuset, hvordan jeg ble holdt liv i og jeg og legen som nærmest spilte ping pong over bordtennis-nettet for å holde meg i gang - hun som justerte opp (og jeg som ønsket ned) på sondestativet. Vi som… Fortsett å lese Fram og tilbake / over (og under?) nett
vente, handle
Stoppeklokke
Jeg vil danse over gulvet, hoppe med rullatoren, svinge meg på kjøkkenet, helle suppe med begge hender, bake pizzabunn med føttene, ta oppvasken på en arm og klirre med glassene som om jeg skal holde tale. Jeg vil synge og snakke og spise - med de jeg elsker. Jeg vil servere og presentere, jeg vil… Fortsett å lese Stoppeklokke
Grøt
jeg kan huskegrøt i følelsene juksing med havregryna all panikken som ryddet utsiden gjorde rent bord og vonde følelser til slett spill knivblanke løgner likevel noe godt som jeg kunne forstått også om det var sånn nå Men nå - nå må jeg liksom prøve og det er vanskeligere svelge unna "grøt" og en endret… Fortsett å lese Grøt
på ballen
Denne uka har jeg snakket med tre arbeids-sjefer (takk for at jeg teller med!) og i dag kommer fysioterapeut og sjekker stova. Jeg og mine sjefs-kolleger har snakket om hvordan jeg har det jeg svarte og sa mange mange ganger i de få minuttene prat at jeg er klar snartat beina er bra at jeg… Fortsett å lese på ballen
ser det man vil se
Dette bildet, er sol gjennom papir. Fotografert på sykehuset, liggende på gulvet. Jeg som fotograf, en ansatt helt uten arr på hendene. Likevel kan jeg føle at bildet forteller om striper. Andre striper enn striper av lys. Åpent for tolkning og folk som fyller inn, for eksempel arr etter selvpåført skade. Heldigvis kan jeg riste… Fortsett å lese ser det man vil se
Arme varme (supperåd)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #418) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
aspergerinformator.com 