Jeg tenker på den kalde gata, en fremmed vei uten kart eller kompass. Ser den for meg. Skuldre som støter borti hverandre og/eller øyne som skuler - blikk som får slitere til å gjemme seg bort. Jeg kjenner på takknemlighet for at jeg selv ikke hører til der, at jeg er hjemme og kan kjenne… Fortsett å lese sveve på kjærlighet
Sesong-orientert
Jeg gleder meg over små ting, variasjoner i det vante - og gjerne variasjoner som gjentar seg, som kjennes som rutine og tradisjon nettopp derfor. Det passer godt med autistisk fungering- jeg vet cirka når endringen vil skje, hvor lenge den varer og at det er til å stole på at den inntreffer. I matbutikkene… Fortsett å lese Sesong-orientert
Falmet, vital tiger
I alle årene med selvskading, var jeg sebrapiken. Hvit med rødlilla striper eller rødlilla med hvite striper. Jeg tålte å gå på savannen, tråkke hvileløst og langsomt framovorer, sånn vekselsvis i det tørre gresset og føle skogbrann i følelsene. Så, på et tidspunkt da jeg hadde besøk, var det noen som en nevnte tiger. Tigeren… Fortsett å lese Falmet, vital tiger
Til kjærlighet (throwback)
Jeg elsker når dialog går godt. Når mennesker lyser opp. Når jeg er et trafikklys på grønt. Når hjertet mitt lyser varmt rødt. I går, på butikken, var det så nydelig godt å se folk igjen. Lære å navigere i sosial jungel igjen, kjenne meg som en som fikk det til, nettopp fordi hun elsket.… Fortsett å lese Til kjærlighet (throwback)
Egg i form
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #420) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Kan jeg klatre opp igjen
Jeg ligger i stolen. Ser på livet fra innsiden. Smyger meg ut innimellom, til et par ting der ute som butikken i morgen, men jeg må hold handelen liten, jeg orker så lite, andre må hjelpe meg en annen dag. Jeg skal bare få meg en tur ut, være i det vanlige. Kjøpe to eller… Fortsett å lese Kan jeg klatre opp igjen
Skolestart snart
Det er tidlig morgen. Om noen få timer, har mange: første skoledag. Jeg husker rektor og lærer, opprop og håndhilsing. Navnet mitt med klistremerke ved siden av, på et stort bordkort på en kvadratisk pult. Jeg husker skolegård med paradis og kritt. Jeg husker beina mine bli lengre og skoleveien kortere, jeg husker sykkelprøven og… Fortsett å lese Skolestart snart
Luftballong
Tenk å være en luftballong, svevende på egenhånd så fri og likevel helt sårbar, med bare et stikk er det takk og farvel Denne metaforen danset over skjermen min, fra mine egne hender, da jeg åpnet blogginnlegg for å lage et nytt. Jeg hadde verken tenkt på temaet eller hadde noen plan om hva jeg… Fortsett å lese Luftballong
Lørdagssliten
Hva er det som tar kreftene jeg ikke har som sletter ut hukommelsen og gjør at rett blir feil og jeg er mer feil kommunikasjon kjennes innimellom helt perfekt men med noen få går rett vest Hva er det som gjør at det stormer inni meg når jeg mest av alt trenger å roe følelsene… Fortsett å lese Lørdagssliten
Fredagsfint
Så fint å møte kollegaer selv om jeg ikke kunne jobbe, men prate, vise at jeg er til - og virkelig KJENNE at jeg er til, at jeg hører til, at jeg er nok på plass til å ha min plass også når kroppen må vente litt til. Så fint å kunne si med hele… Fortsett å lese Fredagsfint
aspergerinformator.com 