Fokus

Det er nytt studieår. Ikke for meg, men for mange, særlig de som er fjorten år yngre enn meg. Noen av dem skal fordype seg i et emne på universitetet. Det er studier i fokus. Forskning. Erfaring. Historie. Og det med å fordype seg i noe, appellerer til mange mennesker med Asperger syndrom, selv om nevrotypiske også kan ha fokus på de samme tingene. Du har vel hørt om de små professorene? Noen blir store med Master-grader.

De jeg tenker på, blir oppslukte og finner fokus på noe snevert; for andre. For andre er Hotel Cæsar et snevert emne, eller Karl den tolvte eller dinosaurene. Men for noen med Asperger syndrom, kan det oppta all deres tid. Enten det er i sofakroken eller på skolebenken. De kan lære store mengder fakta og bli forskere, samfunnsvitere eller historikere.

Det handler om å prioritere. Det handler om å filtere. Det handler om å zoome inn. Det handler om å ikke se helheten men detaljen i mange tilfeller, memorere og videreformidle kunnskap. Det handler om å se et eget, lite glimt av verden og å forstørre det opp. Sånn kan vi fokusere, på det vi vil.

Fokus er første tema i en bloggutfordring jeg har med bloggen www.livetsrose.net. Det er ett nytt tema hver fredag i ti uker. Vi tolker det som vi vil, med et innlegg, dikt eller bilder. Neste uke kommer sult. Vil du bli mett?

kunnskapsmengde

Kunnskapsmengde.

Advertisements

På en eng

Mens jeg enda aner sommer, fanger jeg øyeblikkene med hurtig lukkertid, foreviger dem og lar de leve evig. Akkurat som jeg vil at du skal vare!

Derfor fotograferer jeg og foreviger ting omkring meg, som blomstene på en eng. Da er det lettere å stå i forandringene rundt meg, når jeg har stanset opp i samtiden med kameraet mitt.

Jeg mener ikke at du må spire og gro som vekstene på en blomstereng, men sette deg ned som i en fleng. Du kan få lov å være flokete. Jeg trenger ikke det perfekte.

Jeg trenger deg, som den sykepleieren, legen, psykiateren eller pleieassisten du er. Jeg trenger at du ikke gir opp når jeg snubler i mine egne føtter eller svimler mellom stol og seng eller to stoler om du liker metaforer bedre.

Jeg er like ekte og fullt ut uperfekt, og kan virke både personlig og upersonlig her jeg surrer, fotograferer eller bare overlever rundt i det destruktive. Jeg er helt ekte, tro det eller ei:

For egentlig, prøver jeg bare å finne samfunnsplassen min, akkurat som en annen blomst eller et fjærlett, tynt strå, her i landskapet og verdenen vår. (Mellom himmel og jord et sted.)

Det var så fint her

Da jeg kom på fløyen av avdelingen jeg er på per i dag, var det så rent og fint her. Det var klokke og bilder på veggene. Det var spisebord og kommode. Nå er det bare et halvt bilde og en halv kommode igjen. Bokstavlig talt! Jeg har smadret alt.

Lampa i taket er også hevet opp fordi jeg rev i den. Jeg har satt mitt preg på omgivelsene. Både inventaret og personalet. Jeg har satt spor. Jeg har blitt satt. Men ikke tro at det står stille. Vi er i full bevegelse, og snur du deg bort skader jeg meg.

Men det var så fint her, at jeg sier unnskyld for det jeg har gjort, levd, ødelagt. Noen med Asperger ødelegger ting når vi får meltdowns eller av annen årsak utagerer.

Rent vann eller rent bord. Canon L 100 mm macro.

Overvektig

Hadde du visst hvor tungt jeg veier mine ord, hadde du skjønt at jeg føler meg overvektig. Da hadde du skjønt at jeg føler at jeg sleper på hode og kropp, og at det tærer på ryggraden min. Da hadde du skjønt at jeg blir så fortvilet når jeg ikke får sagt det jeg mener, og må legge enda flere ord til byrden.

Hadde du visst hvor opptatt jeg er av å være sosial korrekt, hadde du ikke holdt meg fast når jeg hadde slått hodet i gulvet og henda mine i veggen. Da hadde du ikke strukket frem hånda som om du skulle hilse på meg i en gest, fordi det er vanskelig for meg å ikke innfri. Og jeg kan ikke alltid ta noen i hånda naturlig. Når du utfordrer meg, svarer jeg på utfordringen og kjenner meg mislykket som ikke var initiativtaker.

Hvis du hadde visst hvor mye jeg tenker på deg (lengter etter deg og bekymrer meg for deg) hadde du ikke spurt hva jeg tenker på eller hvorfor jeg virker så tung til sinns. Jeg er i mangel på kjærlighet og i overvekt av hat. Jeg er så utsultet på kjærlighet at jeg har fått en skade som gjør at jeg ikke klarer å ta imot omsorg. Hadde du visst det, hadde du tilgitt meg om jeg ba om tilgivelse. Men:

Ikke alle gjør som om du hadde visst, og jeg blir ensom og sosialt ukorrekt og stapp mett på ord (og tvangsmat) i et tankekjør gjennom brystkassa og ned i magen. (Kribler sommerfugl.)

Tunge hoder. Canon 100 mm L-serie macro

Selvstendighet på høyskole og universitet

Det er studiestart for mange. Høyskole og universitet legger opp til en større grad av selvstendighet og ansvar for egen læring enn man møter på vanlig videregående skole. For noen med Asperger syndrom, er dette helt uproblematisk. De lager seg timeplan selv og får struktur på dagene. Men noen med Asperger, kan synes det skjer for mye de ikke har kontroll over.

Til de som blir stresset av at forelesninger flyttes eller kanselleres vil jeg anbefale å følge med på skolens internettsider og dataprogrammer for innlevering, forelesninger osv. som for eksempel classfronter som mange skoler bruker. Det kan også være vanskelig å ha full oversikt over pensum. Til det anbefaler jeg å dele opp lesningen og krysse av på sjekklister over ting som må gjøres for å få alt gjort.

Basert på egen erfaring, var det vanskelig å få lest nok i kaotiske omgivelser. Det var studenter over alt, til alle døgnets tider. Det var kollokviegrupper og andre sosiale sammenhenger jeg syntes var utfordrende å ta del i når jeg skulle lære noe. For meg, var det best å skrive oppgaver på egenhånd. Da hadde jeg full kontroll over produktet fra begynnelse til slutt (før jeg kaputt tok helt slutt) og jeg leverte alltid inn kvelden før fristen for å unngå datatrøbbel og overbelastning på serveren klokken 12 på dagen når de fleste leverte inn.

Godt semester! 

Selvstendig student. Canon 100 mm macro L-serie.

De sosiale rom

«Jan» løser kryssord og jeg sitter og skriver mens en tredje person spiller Candy Crush på mobiltelefonen. Det kan være fint å gjøre ting ved siden av hverandre og ikke nødvendigvis samhandle, men være i det samme sosiale området. Det blir som forskerne Tony Attwood og Nils Kaland sier: «En annen, men likeverdig måte å være sosial på.»

Mange med AS får oppfylt mye sosial kontakt via chatterom, onlinespill, grupper og forum på internettet. Jeg stiller mer enn gjerne opp på ting på Mail eller Facebook, mens kontakten med andre mennesker ansikt til ansikt er vanskeligere. Ordene vil liksom ikke være med på noten og det blir ikke musikk! Jeg trenger musikk. Jeg trenger at samtaler flyter og danner melodier.

Men kommunikasjon skriftlig og via nett kan være en fin og likeverdig måte å være sosial på. Det kan være den eneste måten jeg når ut til deg på og du når inn til meg på. Derfor er det undervurdert det å snakke på nett og folk sier ofte: «Det var jo bare en nettvenn» og «Folk sier hva som helst på Internett». For meg er nettet nesten hele verden. De eneste som får komme nærmere meg, er familien min til tilmålt besøkstid og behandlerne mine.

Flere med AS mangler venner i nærområdet sitt, men har mange venner over hele verden som de har kontakt med gjennom internettet. Denne type vennskap og kanskje også kjærlighetsforhold og andre nære relasjoner er det mange nevrotypiske som ikke respekterer som likeverdig med fysiske sosiale relasjoner, fordi de bare eksisterer på nett. Det betyr ikke at disse typene relasjoner ikke er like dype og viktige – for oss. Det må jeg til stadighet minne meg selv på.

28306469645_079ffaa2cd_z

Parallele rom. Modell: Nefer Kane.

Idiosynkratisk

Andres «greit»
er «bra»
for meg
Jeg spurte
hva hun
hadde sett
Mitt «greit»
er «ræva»
til andre
Jeg lyttet
men hørte
ikke til
Forskjellen er
åpen(bar) når
jeg dør
Sammen med diagnosene mine, som nissen på lasset, fikk jeg med begrepet idiosynkratisk som betyr egenartet. Jeg har en egen måte å forstå enkelte ord og relasjoner og mellommenneskelige forhold på.

Ordet lærte jeg av en psykologspesialist med autisme og asperger som sitt hovedfokus. Jeg og bloggen Vinterblomst valgte å lage noe ut av begrepet og lot den siste uken med seksordsnoveller ha idiosynkratisk som tema. Dette er resultatet av meg, med skrivelyst.

Jeg avslutter med å poste lykkehjulet, som kan være simpelt og konkret som et sykkelhjul.

24 mm Canon. «Lykkehjulet.»