Det er noen ting som bare blir riktige, som syltetøy på ristet brød, slippers på stranda, svorsk i Sverige og ketchup på pølse. Come on, det er så godt å leve når noen ting klaffer! Ikke alt er for alle, men noe er for de fleste. Jeg rister løs, og strammer meg opp i stolen.… Fortsett å lese On the spot
Rundt / fortsettelse følger
Jeg lekte meg litt med det gamle bildet mitt fra en tur rundt Hverven-bukta for mange år siden. Eller rettere sagt - jeg lot AI få forsøke seg på et bilde fotografert med lang lukkertid og rotasjon - jeg beveget kameraet mens kameraet eksponerte. Det var antydning til mennesker i mitt bildet der ting gikk… Fortsett å lese Rundt / fortsettelse følger
sveve på kjærlighet
Jeg tenker på den kalde gata, en fremmed vei uten kart eller kompass. Ser den for meg. Skuldre som støter borti hverandre og/eller øyne som skuler - blikk som får slitere til å gjemme seg bort. Jeg kjenner på takknemlighet for at jeg selv ikke hører til der, at jeg er hjemme og kan kjenne… Fortsett å lese sveve på kjærlighet
Sesong-orientert
Jeg gleder meg over små ting, variasjoner i det vante - og gjerne variasjoner som gjentar seg, som kjennes som rutine og tradisjon nettopp derfor. Det passer godt med autistisk fungering- jeg vet cirka når endringen vil skje, hvor lenge den varer og at det er til å stole på at den inntreffer. I matbutikkene… Fortsett å lese Sesong-orientert
Falmet, vital tiger
I alle årene med selvskading, var jeg sebrapiken. Hvit med rødlilla striper eller rødlilla med hvite striper. Jeg tålte å gå på savannen, tråkke hvileløst og langsomt framovorer, sånn vekselsvis i det tørre gresset og føle skogbrann i følelsene. Så, på et tidspunkt da jeg hadde besøk, var det noen som en nevnte tiger. Tigeren… Fortsett å lese Falmet, vital tiger
Til kjærlighet (throwback)
Jeg elsker når dialog går godt. Når mennesker lyser opp. Når jeg er et trafikklys på grønt. Når hjertet mitt lyser varmt rødt. I går, på butikken, var det så nydelig godt å se folk igjen. Lære å navigere i sosial jungel igjen, kjenne meg som en som fikk det til, nettopp fordi hun elsket.… Fortsett å lese Til kjærlighet (throwback)
Egg i form
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #420) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Kan jeg klatre opp igjen
Jeg ligger i stolen. Ser på livet fra innsiden. Smyger meg ut innimellom, til et par ting der ute som butikken i morgen, men jeg må hold handelen liten, jeg orker så lite, andre må hjelpe meg en annen dag. Jeg skal bare få meg en tur ut, være i det vanlige. Kjøpe to eller… Fortsett å lese Kan jeg klatre opp igjen
Skolestart snart
Det er tidlig morgen. Om noen få timer, har mange: første skoledag. Jeg husker rektor og lærer, opprop og håndhilsing. Navnet mitt med klistremerke ved siden av, på et stort bordkort på en kvadratisk pult. Jeg husker skolegård med paradis og kritt. Jeg husker beina mine bli lengre og skoleveien kortere, jeg husker sykkelprøven og… Fortsett å lese Skolestart snart
Luftballong
Tenk å være en luftballong, svevende på egenhånd så fri og likevel helt sårbar, med bare et stikk er det takk og farvel Denne metaforen danset over skjermen min, fra mine egne hender, da jeg åpnet blogginnlegg for å lage et nytt. Jeg hadde verken tenkt på temaet eller hadde noen plan om hva jeg… Fortsett å lese Luftballong
aspergerinformator.com 