Jeg har lest en ny debutsroman – forfatteren er Tore Westre (velkommen skal du være!), Det er best sånn (Tiden forlag 2023, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget.
Boka er et møte med en verden som forsøker å trenge inn i det private og mellommenneskelige og en far som trekker seg noe ut der han forsøker å holde hodet over vannet, inne i sine trygge rammer, der han og sønnen og dagene danner et annet hverdagsbilde. Dagene skal være forutsigbare og de går i det vante. Da kan mindre gå galt, ikke sant?
De to bor sammen, alene. Til sønnen sier han at moren er død. Slik lyder en vakker, vond ordveksling:
«Er mamma på månen?»
«Hun er død. Kan du ikke love meg at du slutter?»
«Finnes det fugler på månen?»
«Jeg vet ikke. Kanskje.»
«Mamma liker fugler»
Lever egentlig mor, hvor flyr hun hen?
Livet består av like dager med likt innhold. Faren og sønnen drar i svømmehallen, svømmer og så spiser de en halv vaffel hver. Det er det samme, hver dag. Gjentar jeg meg nå? Han henter sønnen tidlig i barnehagen, selv om han har jobb – egentlig. Jobben fungerer mindre og mindre, han kan gjerne gå tidlig, forsvinner ned i kjelleren og ut. Sammen med resten av livet synker det meste sammen, rakner i garnet, faller i fisk.
Han vil gjøre det samme, hver dag. Det er svømmehallen, de to. Det er vaffelen. Så begynner skoletiden, og verden forsøker igjen å strekke seg inn i den trygge, isolerte tilværelsen deres. Vil gutten ut? Spille fotball, få en kamerat.
Jeg leser om en forsvarsspiller på fotballbanen som er på størrelse med svømmebassenget omtrent, jeg leser om barnet som kjemper. Jeg leser om en mann som blir igjen, synker mot bunnen. Må han gi fra seg alt – han hadde?
Boka er en sterk, bevegende leseopplevelse for meg. Jeg møtte lengsler, forsvarsmekansimer, omsorgssvikt og kjærlighetsbrist. Boka gjør også godt, jeg kjenner kjærlighet, et forsøk på å gjøre alt best. For seg, for barnet. Og jeg tenker – som man ganske ofte sier når man har lest en bok og sett en film, at boka var best – ja, jeg tenker at noen ganger er boka bedre enn livet akkurat slik det står på akkurat nå for de beskrevne i Det er best sånn. Terningkastet går høyt opp, en femmer som også vipper på sekseren. En bok verdt å lese, en debutant verdt å merke seg.
aspergerinformator.com 