Jeg har lest Hekneveven av Lars Mytting (Gyldendal 2020), bok to i den historiske roman-trilogien om bygda Butangen der sagnet om kirkeklokker som ringer av seg selv for å varsle, lever i stor skala. Klokkene var opprinnelig støpt til minne om to sammenvokste søstre som levde og vevde de utroligste vever på gården Hekne på 1600-tallet.
Vi kommer nå hjem til Butangen i år 1903. Det er drøyt tjue år etter at vi gikk ut av historien i romanen Søsterklokkene. Sogneprest Kai Schewigaard står ved Nykirken naget av gamle svik og tynget av skyld over dødsfall og det at kirkeklokkene måtte skille lag. Det siste de to vevde i sitt levende virke, var Hekneveven som etter sigende viser framtida. Den vil presten finne, hvorhen den er gjemt. Kan han med det rette opp for svikene og føre klokkene ihop?
Astrid Hekne som presten var mer enn forelsket i, døde ung i barsel da hun fødte to sønner – hvor faren var den tyske arkitekten som gjorde arbeidet rundt den gamle stavkirken og Nykirken. Det var sagt at bare den ene tvillingen hennes overlevde – Jehans – som ble bragt til Butangen den gang. Han vokste opp mest som utstøtt fra Hekne-slekta. Schewigaard holder ad han men Jehans tar med tiden avstand.
Han vandrer jaktmarkene, er det frihet, er det håp om skaffe nok slakt til at de som er att til å ta seg av han kan få fortsette å leie der de bor noe på nåde, dekke gjelda til Osvald Hekne? Jehans søker på reinsdyrjakt i fjellet så ofte han kan. En dag blir det mer enn blinkskudd. Han treffer med dette også en gåtefull jeger. Speilbildet står opp for meg, møter som en refleks. Scenene treffer meg i hjertet og kribler i kroppen mens en ny tvilling-historie tar til.
Språket er levende og jeg opplever det troverdig til tiden og dialekten. Det er lett å følge med i handlingen selv om mye skjer – både ytre sett og mellom og innad i menneskesinn. Mytting skriver slik at boka for min del kunne vare så lenge som helst – ja i denne historisk tro fortellingen er det godt å leve og la meg rolige bevege, tross dramatiske livshendelser og klokker som varsler – igjen!
Heldigvis skal historien fortelles lenger enn disse permene binder inn. I september kommer tredje bok i trilogien ut. Enda jeg kjenner vardøger til dommedag, gleder jeg meg stort til å lese Skråpånatta. Jeg drømmer med glimt i øye om 6(!) mens jeg avslutter leseopplevelsen av Hekneveven med en sterk 5-er på terningen min. Bevegende og eventyrlig litteratur over grunnmur av virkelige liv og hendelser – anbefales!
aspergerinformator.com 