Jeg har hatt en suveren, tilfeldig og presis leseopplevelse med Vrakeren av Lars Saabye Christensen (Cappelen Damm 2023, lesereksemplar fra forlaget). Jeg skal velge flere ord å beskrive med, samtidig som jeg skal holde hemmeligheter tilbake. En av setningene i romanen som jeg festet meg ved var nettopp «For hvis man ikke kan ha en hemmelighet, er man ikke menneske lenger» (side 678.)
Vrakeren handler – jeg refererer i tilfeldig rekkefølge – om død i vann, sommerjobb på banan-fabrikk i Oslo, en far som lager en modell av det norske slottet så liten at det skal passe i en fyrstikkeske og aldri blir ferdig, en livreddende og sviktende badevakt, forfatterskap som har gått i stå, liv i stampe, et fengsel i Paris, kreftsykdom, en tørrlagt alkoholiker, koronavirus i drift. Henger du med? Skål!
Om du ikke hang helt med, ikke fortvil overhodet. Boka har mange sider å få leve seg inn i og derpå forstå seg på – nærmere syv hundre sider av ulike og samme sider av sakene som kanskje først og fremst er livet. Romanen rommer tilfeldigheter, overflater, borgerskap, fotografier, selvmords ulykkelighet, kunstnerisk frihet, speilbilder og mer eller mindre sammentreff. De treffer meg.
Livet spiller seg ut fra flere kanter. Hvilken side man havner på kan virke tilfeldig eller kanskje nøyaktig som sammentreff à la fulltreffere. Er det enten eller eller er det både og? Boka i sin suverene, tilstrekkelige helhet gav meg mening samt en større følelse av å være levende, kunne forstå litteratur og i samme rekke det som livet selv fører med seg.
Før jeg startet lesingen, hadde jeg hørt Åpen bok sin podcast og fått inntrykk av at boka var innfløkt – under overskriften Saabye «burde vraka meir». Jeg personlig opplevde lesingen helt annerledes. Kanskje er det jeg som er annerledes, men jeg tror mest at Saabye er en annerledes forfatter som mestrer språket på en måte som gjør at han kan skrive ethvert mesterstykke som også tåler lengden sin. Hver bit gav meg noe som til sammen utgjorde en helhet der jeg ikke savnet noe. Annet enn noe å sette fingeren på, kritisere?
Noen mesterverk treffer noen, andre treffer andre. Jeg er i denne lesingen truffet av både innhold, form og språk og setter terningkast 6 fra mitt ståsted og perspektiv. Avslutningsvis velger jeg meg fra side 264 i Vrakeren følgende som favoritt-sitat: «(…) dessverre kan vi ikke bruke mer enn ett par sko av gangen.»
aspergerinformator.com 