Jeg har lest Anna – En fabel om klodens klima og miljø av Jostein Gaarder (Aschehoug 2013). Boka gir en leseglede. Den vekker nysgjerrighet rundt planeten vår, og framtiden som kommer i en eller annen form – vi kanskje kan påvirke?
Anna fyller snart 16 år. Hun har en så livlig fantasi at foreldrene hennes vil at hun skal gå til psykolog for å undersøke om hun kan være syk. Anna er frisk, men veldig engasjert i verden rundt seg når hun er våken. Når hun sover stanser det ikke, hun drømmer det mest utrolige. Mye av det hun forestiller seg og drømmer fram, opplever hun at er noe som kommer til henne fora en annen virkelighet eller tid.
Anna drømmer at hun er sitt eget oldebarn som heter Nova. Jorden har blitt annerledes å leve på. Artsmangfoldet er kraftig redusert. Nova blir sint på oldemor Anna – Olla – og vil ha dyrene tilbake. Olla gir henne en ny sjanse til å få dyrene og plantene tilbake, som seg selv, som Anna. Hun har en ring med rød rubin – en Aladdinring- som hun arvet fra en gammel tante og den er til god hjelp når tiden begynner på nytt igjen og Anna er Anna ca. 16 år, . Kan den globale klimakrisen vendes i tide?
Boka viser fram mulige konsekvenser av global oppvarming. Den åpner samtidig blikket mitt på en håpefull måte. Det finnes liv, vi er liv laga. Jeg ser at vi virkelig har noen muligheter til å gjøre gode grep for framtida som venter nye generasjoner her på jorda vår. Boka viser også at det finnes kjærlighet midt i alt.
Jeg har tro, håp og kjærlighet og setter terningkast 5 på den vesle romanen som ligger godt i hendene. Jeg vil anbefale særlig unge lesere boka. Anna – En fabel om klodens klima og miljø er ikke ensidig svartmalende selv om den rommer aktuelle perspektiver i loop på livet. Her, nå, tilbake og og fram.

