Uke fire tjuetjuefire rundet jeg av, med å lese meg glad. Jeg valgte som jeg hør og bør, en diktsamling som i ukene før.
Ukas diktbok ble i barnas tralt, Moro-vers, på tvers av alt. Forfatter: André Bjerke, illustrert av Svein Nyhus (Aschehoug 2000), det er en morsom tankestrek. Tankene mine på boka, kom til meg i går. Jeg vekket automatisk boka opp, fra nederst til høyere opp i bokhylla mi, der den riktig nok har bodd meget godt. Det hele hendte etter at jeg sa «jeg fant, jeg fant» da jeg på min handlevei, kom over En skrift er rundt oss (Aschehoug 1966) som er en diktbok for voksne, av André Bjerke som av meg sikkert og visst skal huskes på nytt og til sist.
Diktene til Bjerke ser verden og lar meg se. Jeg blir med i lek og rim og har det gøy, nesten som å spise sukkertøy? Jeg dro godt kjensel på diktet om herr Trompetast med toner som satt fast, Farao på ferie og Nei-grisen til Liv som ble heldig til sist, heldigvis – for å velge bare tre, som jeg mintes ved.
Jeg husker også godt, da boka ble kjøpt av meg, at jeg i samlinga savnet «favoritten» min, det diktet om dukken til dukken – et lite besvær. Senere har det dukket opp, så godt, så godt! Jeg fant det i en reglebok, for barn i sær den også er, men den er skikkelig tykk og god, kanskje er den også no, for andre folk som liker dikt. Ja heldigvis, det finnes råd, med bokstaver satt på rad.
Ved dagens lesing, jeg nok en gang, fant og vant atter en liten skatt. Det er en liten perle sjøl, så skjør så skjør. Nå høres jeg kanskje ut som en hermende apekatt, men ikke få fnatt. Diktet bærer kort og godt tittelen Bedrøvet fugl. Jeg kjenner her, jeg er så nær å finnes her. Det er ekstra fint, om jeg en dag er litt mer en sorgen-fugl.
Jeg kvitrer videre, glad og fornøyd, og deler ut litt kråkesølv. Kanskje har du og en slik skatt å finne, om du vil dikt erindre? Terningkast kan du selv få lande, terningen hos meg vil gjerne danse!

