«Hypp mine hestehover,» skriver André Bjerke i diktet Sommeren husker. Det har bolig i en gammel bokskatt jeg plukket opp for noen uker siden. Ja jeg fant, jeg fant i bruktbutikken samlingen En skrift er rundt oss av André Bjerke (Aschehoug 1966) .
Samlingen bogner med frodige, presise og billedrike dikt som også tar samfunnet på kornet. Jeg har siden var liten hatt diktet om dukken til dukken – et barnedikt av Bjerke – som min personlige favoritt i diktskala. Nå fikk jeg lese rytmen, bildene og leken i også et større alvor, for voksne flest.
Boka byr på åpenbaringer og er i tale med mange historier fra Bibelen. Jeg taler nesten i tunger, syns boka var gøyal å sitte med – alt fra dikt om å være den letteste som jeg syns snakket litt til meg, dikt der dukkene vekkes opp etter søvn som tornerose av andre enn en prins og dikt med hva det kan hjelpe å dikte når epletreet dikter.
Jeg sitter i leiligheten min med tente lys og bokhyller oppetter veggene, med denne boka i uke seks og syns de siste linjer i diktet De som så han i del I: De fire traff meg. godt:
«Fire forskjellige
syn har vi sett.
Fire er veggene.
Huset er ett.»
Jeg nærmer meg slutten av omtalen min, og vil ha med to linjer jeg også likte så godt, fra diktet målbundet:
«Du vant din spontane kvinneseier.
I gresset stod to forglem-meg-ei’er.»
Samlingen er fra en tidsepoke jeg brått fikk et nytt både muntert og alvorlig skråblikk og innblikk på. Terningen strekker jeg opp mellom to fingre, stikker de i jorda og planter den på seks.
aspergerinformator.com 