Jeg har for første gang lest en kokebok – jeg mener virkelig lest. Jeg har lest Matglede: Frokoster, småretter, kosemat og middager (Kagge 2022, lesereksemplar) som litteratur på lik linje med selvbiografiske bøker. Boka er for meg en lesefest ala forrett, hovedrett og dessert – og ikke minst var kveldskosen inkludert. Forfatterne av boka er Wenche Andersen – som vi kjenner med forkleet på fra God morgen, Norge på tv2 – og Wenche Andersen og Linnéa Myhre , bloggeren og forfatteren som har hatt et mer spiseforstyrret forhold til maten – og livet.
I boka møtes de to over bordet og bak kjøkkenbenken. De deler erfaringer, sorger og gleder – matgleder! De samtaler om forhold til mat, om følelser, om tradisjoner, om vonde samtaler med ord som slanking og vanskelige kommentarer på kryss og tvers over mange matbord. De gir oss med samtalene sine, sammen med det såre, åpne og ærlige, helt klart: oppskriften på matgleden.
Linnea fører tråden gjennom boka mens de sammen fyller inn med oppskrifter vi kan prøve oss på. Wenche har kommet til unnsetning i det litt fantasiløse og tvangspregede maktforholdet Linnea har vært i etter å ha slitt med anoreksi fra fjortenårsalderen med oppskrifter som kan gi nye variasjoner i trygt og godt.
Noe av det fine som kommer fram mellom permene er at også bak vonde opplevelser rundt mat, kan det ligge gode minner. Det kjenner jeg så godt til fra mitt eget store, lille liv. Jeg har sterkere og klarere minner om alle de gode, koselige matopplevelsene jeg har hatt som barn og tidlig ungdom, sammen med mine kjæreste spesielt, enn folk flest rundt meg virker til å være i besittelse av. Jeg husker lukter, jeg husker servise, jeg husker smaker og konsistens. Jeg husker tidspunkter på døgnet som var viktige. Jeg hadde glede av at dagen, uansett hva den skulle inneholde, startet med nettopp frokost. Så fast og så trygt – kanskje kan man si også så rigid fra min side -og et liv laga til å smile over ei skive til. Jeg ler, humrer som om du rumler med magen! Jeg vil gjerne mette deg med flere godord om denne boka. Når jeg har servert resten av omtalen, kan du lese mellom linjene: vel bekkomme.
Jeg vil gjerne forsøke å kokkelere flere av tingene jeg fikk i idé til gjennom boka Matglede. For eksempel har jeg lyst til å lage gratinert blomkål, jeg kunne også likt å få til en overraskelseskake der godteriet ramler ut av seg selv når noen skjærer seg et stykke og jeg syns det hadde vært fantastisk å overraske mamma en «barndomsrett» jeg minnes med gode sommerdager: kålrulettene, ute på terrassen bare mamma og jeg, med sol over håret og smør på poteten.
Terningkast seks for en bok som sammen med oppskrifter for helt vanlige kosthold – uten å skrive sunn eller usunn ditt eller datt – også deler tankene som kan komme før, under og etter at maten kommer på bordet og hvilke ord vi kanskje skal la være å si om nettopp maten, som å kalle den ja eller nei. Takk, for maten, praten – den gode samtalen mellom fire øyne som jeg har stor tillit til. Takk Wenche, takk Linnea. Takk også til Kagge for å gi ut nettopp Matgelde: en leseopplevelse mer enn en kan forvente at en kokebok kan klare å servere!
aspergerinformator.com 