Jeg har lest en ny-publisert diktsamling: Emily Dickinson Sjelen søker sitt eget selskap gjendiktet av Toto Hølmebakk (Tiden 2024, lesereksemplar).
Dickinson (1830 – 1886) er kort fortalt en forfatter og poet som har preget mitt lesende og skrivende liv over tid. Hun har inspirert og vært viktig for meg, spesielt i fasen der jeg levde inne på sykehus. Der gav hennes penn og historie meg mot til å uttrykke meg videre. Hun selv holdt seg mest isolert og nådde likevel helt ut – med nøyaktige, presise og unike skildringer av indre liv og ytre natur i detalj.
Sjelen søker sitt eget selskap er blant diktsamlingene jeg tror jeg har brukt lengst tid på i første gjennomlesning. Dickinsons dikt fortjener tid og tanke underveis og fortløpende. Jeg ble med i kappløp der jeg prioriterte å sette tempoet helt ned. Diktene snakker, forteller og utfordrer. Jeg var grublende mens jeg leste og jeg innrømmer: ikke alt kan jeg – her jeg lever nå lenge etter henne – helt forstå. Det meste av Dickinsons forfatterskap ble forresten utgitt post mortem.
Hvert enkelt dikt samlingen viser oss er relativt kort og bærer ingen tittel, kun en nummerering i samsvar med kategorisering/rekkefølge i tidligere publiserte samlinger. Sammen med norsk gjendiktning av et stort utvalg dikt, byr boka på diktene som de var originalt på engelsk ved siden av. Presentasjonen av diktene på to språk opplever jeg gir et større innblikk å begripe med.
Jeg liker Hølmebakks gjendikting i både form og ordlyd – jeg syns jeg hører diktene slik jeg opplevde Dickinsons ord de første gangene jeg søkte ut og leste diktene på engelsk på Internett-sider, fra min innside av verden på psykiatrisk, lukket avdeling. Hølmebakk har låst opp et stort samtidig som naturtro univers, slik jeg innbiller meg at Dickinson selv kunne stått innenfor det.
Terningkast 5 – med takhøyde og romforståelse knyttet til at jeg selv kan lese mange flere ganger og aldri likevel kunne komme helt hjem og inn til Dickinsons forståelse av verden og hennes eksakte mening med de nedskrevne ordene. En diktsamling å lese og leve videre med, fra detalj og ut og opp i det overordne – og samtidig være tilstede helt nedpå jorda. Jeg smiler, følger naturens gang – snart kan jeg gå hagelivet i lite format i møte, eksempelvis tusle i gresset, kjenne en slimete snegle, legge meg tilbake i sola med en diktbok mykt skyggende over ansiktet.
aspergerinformator.com 