Rundt år 2010, hørte jeg som pasient en lydbok lånt på sykehusbiblioteket: Tegn til kjærlighet av Jan Kjærstad (Aschehoug). Den gjorde stort inntrykk på meg og satte sine spor. Boka gav bokstaven min H en ny mening og forhøyet verdi med blant annet setningen: «For meg har bokstaven H alltid vært to mennesker som rekker hverandre hendene.»
Nå har jeg lest romanen fra per til perm på egenhånd slik den utkom i 2002 og jeg kan si: skrift har sitt og si for opplevelsen. Eller så er jeg også en annen nå, jeg fikk i alle fall et fornyet, fordypet syn på historien. Fortsatt så er det de ulike trekkene til enkelte av bokstavene jeg fester meg ved, som C fra jeg-fortellerens navn, Q-en og min egen store forbokstav. Men jeg fikk også se, hvordan alt virker sammen og hvor mye skrift har og si, kanskje kan forandre – verden? Til og med fjerne døden fra livet.
Forteller og hovedperson i boka er Cecilia – en ung skriftdesigner som er preget av oppveksten sin med en blant annet bestefaren som en sentral person. Han hadde stor tro på at bare det umulige var en oppgave man virkelig skulle prøve å få til. Cecilia blir som voksen en dag brått påkjørt, noe som setter i gang en besettelse på å finne redningsmannen. «Det finnes bare én verdig oppgave i livet – å forsøke å gjøre det umulige,» blir en motivasjon og drivkraft fra bestefars vokabular. Cecilia finner: sin livs kjærlighet.
Hun forteller oss kjærlighetshistorien sin mens hun binder den til egen livshistorie. Vi får den fortalt gjennom flere episoder. Fortellingen er også krydret med små, historiske innskudd. De illustrerer skriftens magi. Cecilia forteller på en måte som får meg til å føle at hun har noe veldig hemmelig hun bærer på, nærmest kriminelt eller livstruende. Hun skriver historien til oss fra et sted hun oppholder seg i det skjulte.
Kanskje er kjærlighetshistorien her overtydelig. Kanskje inneholder boka for mye vekt på den altoppslukende kjærligheten som står over livet, over døden – til evig tid, som skrift i stein? Men, jeg kjenner virkelig på en egen drivkraft ut fra å ha opplevd romanen – både sist og nå. Jeg har i dag en fornyet livslyst og trang til fortsette å skrive selv. Jeg vil utvikle poesien og fortellerevnen min til det presise, konsise og faktiske resultat mellom to permer. Takk! Jeg er styrket. Jeg er forsterket. Jeg står som med fet formatering på skriften, og signerer – Helene – ved terningkast 5.
aspergerinformator.com 