Jeg har lest debutboka til sveitsiske Kim de I´Horizon – Blodbok (Cappelen Damm 2024, lesereksemplar fra forlaget). Det er en roman om kjønn og språk og en mer enn leseverdig både familie-, samfunns-, og identitetshistorie.
Jeg-personen identifiserer seg verken som mann eller kvinne og det var derfor en bok som virket høyaktuell nå i måneden der «Pride» markeres. Men den er mer enn det: den forteller om familie, historie, røtter, bånd – og mangelen på evnen til å snakke om en del ting. I de tingene får skriftspråket en funksjon, og mens familiehistorien med en spesiell blodbøk vokser fram, får Blodboka sin endelige form.
Hen forlot det lille stedet der hen vokste opp. I Zürich lager hen seg et friere liv med seksualitetsutfoldelse og lever komfortabelt nok med den ikke-binære kroppen sin. Så stopper tiden opp – eller rettere sagt begynner å renne ut. Bestemoren blir demenssyk og imens glemselen trer fram tenker hen tilbake på barndommen sin. Er det huller i familiealbumet, i den livshistorien? Hen husker jo bare bruddstykker.
Hen bryter inn i mors taushet og begynner å formulere sine formødre og spore opp blodslinjen. Hen klarer bare å uttrykke seg i skrift i dette og med en oppdiktet virkelighet som ramme. Hen plasserer bestemoren på demenssykehuset før hun egentlig er der og greier med den fiksjonen å adressere viktige brev.
Jeg leser kjærlighet mellom ordene, over hele linjen og kjenner en glede i skriftspråkets muligheter til å sette ord på noe lydløst, ihjeltiet og skjult vi bærer med oss fra generasjon til generasjon. Mennesker åpnes opp og hjertet banker i brystet mitt.
Språket er spennende, eksperimenterende og annerledes mens det skriver fram genuin smerte over å ikke være som «de andre.» Annerledeshet som kan handle om kjønn men også om traumer eller klasseskiller som holdes tett til brystet.
Bokas form er for meg poetisk mer enn politisk – selv om historien fult og helt har politisk og samfunnsmessig relevans. Den er ikke lettlest men lett å bli engasjert av: så fort man kommer inn i språkets forgreininger klatret i alle fall jeg mot toppen og kunne høste nye frukter, ja kunnskap om ulike menneskeliv. Terningkast 5 pluss – anbefales.
aspergerinformator.com 