Noen ganger når jeg leser, opplever jeg ekte kjærlighet til tekst. Boka jeg har lest nå, er en slik som fikk meg til å kjenne at jeg setter pris på litteraturhistoriens evne til å bevege – til evig tid? Babettes gjestebud er en liten klassiker av Karen Blixen, oversatt av Inger Hagerup. Denne utgivelsen (Bokklubben 2008) er med illustrasjoner fra billedkunstner Håkon Bleken. Ei bok verdt å oppleve med flere sanser!
Boka er en fortelling om to søstre som er døtre av den avdøde prosten. De lever i stillferdige Berlevåg sammen med den aldrende menigheten. Hverdagen er et ærbart liv i forsakelse. Himmelen står over alt, og man skal ikke ønske seg for mye på jorda.
I den stillferdige tilværelsen kommer en fargerik, fransk flyktning, Babette inn. Søstrene pleier å åpne døren når trengende kommer. Babette blir snart den nye husholderske- og kjøkkeansvarlige. Hun lever opp til alle krav for norsk, god mat.
En dag vinner Babette i et fransk lotteri. Søstrene tenker at hun snart reiser til Paris igjen. Men det Babette vil, er å stelle i stand et stort gjestebud på prostens fødselsdag. Det søstrene ikke aner, er at i slik kokkekunst går hele gevinsten inn for å mette de tolv til bords.
Rundt de ulike personlighetene i boka, og rundt bordet, disse kommer det fram en historie om hva et måltid kan bety. Under dette «bordet» kommer vi også ned til essensen om livets og kunstens verdier. Jeg setter boka svært høyt, og priser meg takknemlig både for å kunne lage til mat til de jeg er glad i, et mini-gjestebud kanskje, og over å ha en sjel som liker å skrive og utfolde seg i det kreative. Kanskje føles livet mest verdt når man kan få bruke, utvikle og «servere» det man er god for. Jeg avslutter med terningkast seks på Babettes gjestebud, som er et utdrag fra «Skjebneanekdoter» som inneholdt til sammen fem fortellinger.
aspergerinformator.com 