Jeg har lest Salman Rushdies Kniv – refleksjoner etter et drapsforsøk (Aschehoug 2024, lesereksemplar). Boka skar gjennom taushet og tok til motmæle mot tragisk terror. Den har gått til forsvar i et angrep. Den er et plaster som leger, leverer og lever!
Her er jeg, jeg leste og kjente meg igjen! Rushdie stakk hull på taushet og tok til ordet helt bokstavlig og talte – også for meg. Hvordan greier Rushdie det å skape gjenkjennelse og gjenklang, kan man spørre seg. Det å få meg – som ikke har blitt utsatt for vold – til å kjenne meg igjen? Jeg forstod og følte hva språket betyr, hvordan det kan være en kniv, en kniv som brukes på rett måte i motsetning til attentatmannens kniv. Kniver kan være helt rett redskap! For eksempel er det ikke noe galt i kniven som hjelper meg med å skjære eplet i to.
I boka skriver Rushdie for første gang om da han ble forsøkt drept under en scenesamtale i Chautauqua County i New York State (12. august 2022), over 30 år etter fatwaen som ble utstedt mot ham som en respons på romanen hans Sataniske vers (1988).
Kniv er detaljrik. Boka er kraftfull uten å være fullt med overdrivelse. Den beskriver noe overveldende og finner en personlig form som blir allment relevant og forståelig, syns jeg. Vi lesere kan lese om tap, kjærligheten og kunstens kraft! Tross lidelse, stiger jeg opp av boka Rushdie har skrevet til oss. Ja, han skriver slik at jeg nesten kommer på innsida og føler meg inkludert – som å få et personlig brev.
Jeg kjenner under lesingen at jeg er en av alle skribentene jeg også – som må fortsette å skrive, ta til ordet og ikke miste mål og mening! Det er viktig å være til, også etter traumatiske opplevelser. Kanskje nettopp da! Det handler om å finne styrken og sette ord på det som gjør vondt, som et skjold mot vold.
Da jeg var ferdig med boka, satt jeg litt lamslått av Rushdies historie og det slo meg at for en gangs skyld hadde jeg lite å si om boka. Jeg ville bare si: terningkast seks. Det var enklest med et målbart tall. Etter å ha fordøyd ordene (som du sikkert ser/leser gjennom en lengre omtale) ser jeg framover: Kniv er en bok om å reise seg igjen og står som en seierherre i form av en av årets virkelig viktige bøker, for meg personlig i lys av å ha overlevd egne strabaser og mer allment i lys av å se muligheten til å velge ord som forsvar, våpen og en vei videre.
aspergerinformator.com 