Å lese og like det – som jeg ikke helt forstår

Jeg har lest Dikt 2003-2023 av Vemund Solheim Ådland (Kolon 2024, lesereksemplar). Det er en diktsamling med hans samlede diktsamlinger og enkelte andre tekster.

Ådlands uttrykks- og språkform skiller seg ut – uten egentlig å være omveltende, sprø eller vulgære. Bokstavene bare står sammen i en annen form. Debuten Sep pran ek kan oppleves både som tilfeldige lyder, som et fremmed språk ikke til å forstå. Likevel er diktene velkomponert som musikk uten en eneste overflødig tone. Her kan jeg virkelig snakke om stykkevis og delt som er helt.

Jeg kan kjenne noe jeg opplevde ved lesing av Sep pran ek med to ting jeg assosierer med. 1: Barnet som pludrer, før det har lært å snakke, og at det er helt greit! Vi verdsetter hver eneste lyd, applauderer og tilfører vår egen betydning til lydene. Vi leser, oversetter og gir verdi til barnespråket vi står overfor, som kanskje ikke sa stort for seg selv.

2: Det andre jeg opplevde så jeg klart under tv-sending av OL i Paris, nærmere bestemt ved avslutningsseremonien. Jeg skjønte brått at jeg virkelig liker å høre fransk språk – og det nettopp fordi jeg bare kan nyte lydene i mangel på egen forståelse av det eksakte ordforrådet! Jeg slipper dermed å forholde meg til innholdet. I stedet opplever og lar jeg meg bevege i stemning og form. Slik var også å lese Sep pran ek! Jeg nøt og fløt med, samtidig som jeg ble nysgjerrig og ville dykke ned i flere diktsamlinger. I denne bokutgivelsen, er hans seks diktsamlinger med, fra debut til hans foreløpig siste diktsamling Årsol (2019).

Noen av diktene strekker seg som prosa utover flere sider. De fleste er kortere dikt. De gir konkrete poesi-bilder med innslag av humor. Tekstene viser sett under ett særpreget poesi. Boka reflekterer en spesiell forfatter som har funnet sin form som jeg kan velge å prøve å tolke og forstå budskapet til, eller som jeg endte med – bare kunne lese og oppleve.

Uten å gå inn for å fortolke leste jeg hele samlingen. Jeg leste helt uten å pålegge meg selv forståelse. Jeg ville la ordene stå akkurat som de stod, og få treffe meg i sin opprinnelig form, uten å tillegge mulige metaforer eller undertoner. For meg gav det verdi, nærmest magi!

Jeg opplevde gode lesestunder over ord satt sammen til mer eller mindre sammenheng, både over og innenfor min fatteevne. Jeg lot meg selv være en som ikke forstod alt og med det kjente jeg at jeg kunne forstå mer: av poesiens verdier. Den spilte i meg på flere strenger og jeg trakk på smilebåndet i humoristiske partier. De er det flere av! God fornøyelse og takk for meg i denne omgang.

Jeg avslutter omtalen min med et underfundig og godt smil, som du kan la stå eller velge å vri og vende på når du selv kanskje kaster seg inn i boka og velger din vei til lesning av Vemund Solheim Ålands poesi! God fornøyelse, inn i det kjente og ukjente på en og samme tid. En bok som kan stå seg gjennom flere lesninger, leses og tolkes på mange måter.