Jepp!

Jepp, jeg har lest Epp av Axel Jensen og kan endelig rekke hånda i været for å ha opplevd denne framtidsromanen – skrevet tilbake i 1965 (JW. Cappelens Forlag).

Vi møter Epp – en pensjonert arbeider som bor i byen Oblidor i landet Gambolia på en uspesifisert planet. Jorden kaller – eller er det himmelen – det er i alle fall nevøen som banker på vinduet fjorten etasjer over bakken.

Samfunnet som skildres er gjennom-teknifisert. Det samme er på en måte personene. Navnet Epp indikerer at Epp ikke står så høyt på den sosiale rangstigen og er mer på det jevne. De av høyere rang, får nemlig flere bokstaver, eksempelvis kunne han ha blitt Eppe eller Eppen – eller det helt optimale Eppenep! Epp er innforstått med at han kan oppleve ytterligere nedgradering og ende opp med Ep eller bare E. Lever han i et tålelig kompromiss?

Epp bruker tiden på å skrive rapporter om hva som utspiller seg i løpet av en hverdag. Jeg likte veldig godt å lese om hans faste rutiner som å koke egg og lage knekk. Samtidig fikk vi lesere tilbakegløtt i hans karriere i en tapetfabrikk.

Av fast sosial omgang har Epp en kjøttetende plante som han mater, det er også en viktig og for han hverdagslig rutine. Annet, kanskje mer normalt sosialt, fremføres som for det meste vanskelig, umulig eller utelukket. Vi får et glimt av naboene, som Epp har det som for meg framstår som spesielle avstandspregede forhold til. Han spionerer og følger med!

Epp havner i krangler med sin rake motsetning Lem – en person som drømmer om et horisontalt fellesskap. Lem prøver å få med seg Epp på rive ned veggene mellom deres, ja alle pensjonsistenes, hybler og gjøre opprør mot det lukkede systemet, som jeg leser som samfunnet.

Jensen har skrevet en mørk skildring av et fremtidssamfunn med relevans til datidens samfunn, som jeg tror nesten er enda mer relevant til samfunnet vi har i dag – slik det har utviklet seg med utallige skjermer og mer avskåret sosial mellommenneskelig kontakt. Men heldigvis – samfunnet har enda ikke blitt helt som det skremmende framtidssamfunnet. Boka kan enda stå som skrekk og advarsel vi gjør klokt i å lytte til. Jeg er føre var, og litt bedre forberedt på mulige fremtidsscenarier.

Jensen skrev med språklig lekenhet og humor mellom de mørke linjene. Jeg storkoste meg – med å leve meg inn og ut av boka! Jeg plukket så opp telefonen og skrev melding til han som tipset meg om denne vesle romanen med et stort takk for opplevelsen. Jeg setter terningkast fem og merker av boka som favorittbok i min personlige oversikt over bøkene jeg har lest.