Jeg har lest Barnet er som skåret ut av tung silke (dikt) av Ingvild Lothe (Kolon forlag 2024, lesereksemplar).
Diktsamlingen kretser rundt barnet, moren, jeget: Vi følger i Barnet er som skåret ut av tung silke jegets monolog med seg selv. Vi står midt i livsgrunnlaget, både personlig og kollektivt.
Samlingen er paradoksalt god syns jeg, blant annet fordi den er morsom og alvorlig på en gang. Jeg skal fortelle: Lothe rokker på sedvanlige tanker. Hun evner å vise humor og ironi over selve livet. Med det gir hun livet ekstra verdi, nesten som et ekstraliv i dataspill, jeg ler et emotion icon før jeg fortsetter å prøve å sette ord på min opplevelse.
Forfatteren setter morsrollen både under lupe og på prøve. Hun har ironi rundt det å prøve å mestre koste hva det koste vil, alt som skal til. Vi får se det som blir absurd og sprøtt og kanskje noen ganger også unødvendige anstrengelser malplasserte og liksom mislykket – som livet i en hage: Som når man har kjøpt inn dyre planter som blir spist opp av rådyret, eller trær som bærer frukter som kun brunsneglen får -eller rettere sagt tar – gleden av.
Jeg smiler på skrå, spirer og får blomster i øynene mine. Det er grobunn i også det vanskelige i hverdagen, det som krever og som får oss til å streve. Og kanskje gjør alt det unyttige vi gjør midt i dette også livet virkelig verdt å leve? Det følte jeg at leseropplevelsen lot meg se, med klart blikk. Jeg setterfem øyne på terningen for boka Barnet er som skåret ut av tung silke.
aspergerinformator.com 