Jeg har lest Korte foredrag av Anne Carson gjendiktet av Tone Hødnebø (2024, Kolon forlag, lesereksemplar fra forlaget).
I boka utfordrer Anne Carson prosadikt-sjangeren. Over førtifem tekster reflekterer hun rundt en rekke ulike temaer.
Carson kommer inn på Franz Kafka, autisme, Sylvia Plath, geishavirksomhet og Vincent van Gogh for å nevne et knippe. Hun skriver om høyt og lavt og om svik og håp. Hun lærer meg å se samtidig som hun skriver om å ha et øye for mye eller for lite. Prosaboka tar meg både framover og bakover og forteller om å gå baklengs.
Tekstene åpnet blikket mitt og jeg begynte å skrive utforskende, forsøke å forstå og skrive fram menneskene jeg ikke kjenner. Hva ønsker de, hva tenker de på, er det fint med en uåpnet eller åpnet melkesjokolade på kjøkkenbenken i ettermiddag?
Etterordet fikk meg til å tenke på etterord på en annen måte, så kort og godt og likevel noe mer vesentlig å flyte videre på. Terningkast setter jeg like så godt på en sterk femmer. Anbefales!
aspergerinformator.com 