Jeg har lest År og dag av Joakim Kjørsvik (Kolon forlag 2025, lesereksemplar), en bok med haikudikt.
Diktene som er presentert i boka har forfatteren skrevet i løpet av ett eneste år. Kjørsvik fant inspirasjon i haikuformen da han ledet innsatte på Bredtvet kvinnefengsel gjennom poesiens krattskog, midt i flere sine vanskelige liv. Det gjør boka rik og fin, med korte dikt som gir innblikk i alt fra naturen til drukkenskap, slekters gang og ja – livet slik jeg elsker å se hverdagene! De små nyansene som gjør hver og en unik i det like. Det vi likevel alltid kan kjenne igjen. Jeg føler meg i ett med både ord og natur når jeg leser, tross mye egentlig er ukjent landskap. Jeg tror Kjørsvik har truffet med noe menneskelig og allment. Lett å lese, verdt å legge seg på hjertet.
Via haiku -men uten haikuformens egentlige strenge regler, Kjørsvik tar seg friheten til å bryte de fleste – sier Kjørsvik alt, i alle fall svært mye, på tre knappe linjer om mangt slik jeg skisserte over. Jeg gir meg over i begeistring samtidig som jeg blir ydmyk på skrivingens muligheter. Jeg ser og erkjenner ordets makt til å formidle, gjengi og ta på kornet. Diktene tar noe ut av sammenheng og så nettopp blir dette nettopp den viktige sammenhengen.
Boka er glad, trist, lekende, alvorlig, forfriskende og morsom. Den rokker på livets oppfattelser og rører ved meg. Terningkast 5 til 6.
aspergerinformator.com 