Da jeg begynte på Finn Skårderuds nye bok, Mer uro – om moderne sjeleliv (Oktober forlag, lesereksemplar) tenkte jeg at den ville bli litt tung å lese tross jeg virkelig ville lese den. Den var stor i omfang og har jo selvfølgelig en del teori i seg på et vis, for noen litt tung materie. Boka tar for seg hvordan vi påvirkes av samtidskulturen. Jeg ble overrasket: sidene fløy av sted mellom hendene mine! Jeg virkelig nøt å lese og ble dratt rett inn i alle tematikkene. Nå skal jeg fortelle litt mer om leseopplevelsen.
Skårderud evner å fortelle relevant om den personlige historie med blant annet depresjoner som på grunn av omstendighetene fikk mer plass en planlagt samt det som fikk medias oppmerksomhet da han mistet legeautorisasjonen etter 40 år som psykiater og også ble pasient selv. Han lukker her ikke dører. Han slipper oss inn til å se også den delen av virkeligheten, fra hans perspektiv. Jeg følte meg invitert uten at det lå noen krav til meg som leser om å forstå eller være enig/uenig. Likevel fikk jeg ytterligere forståelse for det komplekse bildet. Jeg kjente meg takknemlig og privilegert som fikk lese flere sider av saken enn den som kom mest fram i media – og jeg likte å få også denne biten svart på hvitt.
Boka balanserer mellom Skårderuds egen historie og veldig mange andres.Jeg ble grundig innviet i andre tenkere, kunstnere og forfatteres tanker og arbeid som uttrykker noe om og i samfunnet vi lever i. Kort sagt en lang – boka er på 555 sider – og innsiktsfull bok.
Jeg ble opplyst og oppløftet mer enn nedstemt – som om boka selv var en lykkepille, hvis man skal bruke det enkle begrepet på noe langt mer komplisert. Leseren meg fikk svar på ulike aspekt og kan gjøre opp mine egne tanker om samtiden. Jeg føler meg mer avklart og rolig etter lesningen og setter selv terningkast fem pluss på leseoppkevelsen av Mer uro – om moderne sjeleliv av Finn Skårderud. Anbefales!
aspergerinformator.com 