Jeg har lest Salman Rushdies Kniv - refleksjoner etter et drapsforsøk (Aschehoug 2024, lesereksemplar). Boka skar gjennom taushet og tok til motmæle mot tragisk terror. Den har gått til forsvar i et angrep. Den er et plaster som leger, leverer og lever! Her er jeg, jeg leste og kjente meg igjen! Rushdie stakk hull på… Fortsett å lese Skrive, lege, leve

Jeg har lest Kazuo Ishiguros roman Resten av dagen fra 1988 som utkom på norsk i 2017 (Cappelen Damm), det samme året som forfatteren fikk nettopp Nobelprisen i litteratur. Resten av dagen skriver fram et historisk godt selvportrett av en butler, hans arbeidsforhold og betraktningene hans av menneskene han har møtt i sin tjeneste. Romanen handler… Fortsett å lese Stille gripende

På julis siste dag fullførte jeg lesingen av Lars Saabye Christensens Halvbroren (Cappelen Damm 2001). Roman-fortellingen fortelles av Branum som skriver filmmanus. Vi beveger oss i hele historien, stykkevis og delt til jeg sitter igjen med et helgodt livsportrett! La meg fortelle litt. Branum blir født noen få år etter krigen, etter halvbroren sin Fred… Fortsett å lese Helgodt

Noen ganger når jeg leser, opplever jeg ekte kjærlighet til tekst. Boka jeg har lest nå, er en slik som fikk meg til å kjenne at jeg setter pris på litteraturhistoriens evne til å bevege - til evig tid? Babettes gjestebud er en liten klassiker av Karen Blixen, oversatt av Inger Hagerup. Denne utgivelsen (Bokklubben… Fortsett å lese Ubetalelig kunst

Jeg har lest Ingvar Ambjørnsen sin fortelling Dronningen sover (Cappelen 2000) - en glassperle av ei bok om kjærlighet og alkoholisme. Boka er kjærligheten, slik den ble i den 56-årige bankfunksjonæren Astor Eriksens liv. Den store kjærligheten som ramler mellom flaskene, er Grete Reim. Hun er titulert som dronning i landets aviser, gjennom livet som… Fortsett å lese Jeg gir gullkrone for verket

Jeg har lest Havets kirkegård av Aslak Nore (Aschehoug 2021). Det er en roman, en krimfortelling å la seg engasjere med, med historisk riktig bakteppe. Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever mens ektemannen og hundrevis av andre omkommer. Boka starter omtrent der Vera, som… Fortsett å lese Etterdønninger

Eg har lese Pennen den blå - samla dikt for barn og unge av Einar Økland (Samlaget 1992). Eg vart yr og kry, og også nyfiken på barnets perspektiv gjennom Øklands vaksenblikk. Eg vandra gjennom samlinga, på sporet av blikkontakt og kjente snart: ein diktkontakt. Eg fekk auge på meg sjølv, midt i alt – med pennen i… Fortsett å lese Diktkontakt

Jeg har lest debutboka til sveitsiske Kim de I´Horizon - Blodbok (Cappelen Damm 2024, lesereksemplar fra forlaget). Det er en roman om kjønn og språk og en mer enn leseverdig både familie-, samfunns-, og identitetshistorie. Jeg-personen identifiserer seg verken som mann eller kvinne og det var derfor en bok som virket høyaktuell nå i måneden der… Fortsett å lese stamtre, skrivende historie (lest)

Jeg kan se tilbake: På å ha lest romanen "alle" har snakket så mye om, Å vanne blomster om kvelden av Valérine Perine (Cappelen Damm 2022). Etter å ha lest, forstsetter jeg å se framover på livet som ligger foran oss. Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner… Fortsett å lese Livet foran oss

Jeg har lest Maja Lunde sin roman fra 2023, Lukkertid (Aschehoug). Tiden er inne for å fortelle litt om denne bokopplevelsen. Maja Lunde har en egen evne til å tenke og skrive fram hva hvis-scenarioer. Jeg har tidligere lest fra miljø-kvartetten hennes, og sett hva som kan komme til å skje hvis/når naturen endrer seg.… Fortsett å lese Timeout