Eg har lese Bruene av Tarjei Vesaas, eit stykke klassisk, norsk litteratur frå 1966. Utgåva eg har er gitt ut i 1996 av Den norske bokklubben. Boka er både om ei grufull oppleving for to ungdommar og ungdommens vind vil eg seie. Vesaas hadde nett stor tiltru til ungdommen spesielt, og Bruene viser deira evne til å halde saman, teke… Fortsett å lese Mellommenneskeleg 

I uke fem plukket jeg ned nok en diktsamling fra bokhylla mi. Jeg har ikke lest den før, men tittelen inviterte meg inn til samtale med ordene, miljøet. Kanskje en opphøyelse av meg selv, jeg kan strekke meg? Det gule bladet, den svarte pupillen av Katrine Heiberg (Kolon forlag 2018) byr på dikt om ensomhet… Fortsett å lese Sannelig lysende, usannsynlige

Eg likar å lese klassikarar frå verdslitteraturen, særskilt i nynorsk språkdrakt som klassikarserien til Skald forlag gir oss lesarar. Eg kjøpte for ei tid tilbake Forvandlinga og andre forteljingar av Franz Kafka - som levde frå 1882 til 1924 og var ein av dei mest vesentlege forfattarane på 1900-talet - omsett til nynorsk av nobelprisvinnaren… Fortsett å lese Spinnvilt, jordnært (eg tykkjer godt om)

Uke fire tjuetjuefire rundet jeg av, med å lese meg glad. Jeg valgte som jeg hør og bør, en diktsamling som i ukene før. Ukas diktbok ble i barnas tralt, Moro-vers, på tvers av alt. Forfatter: André Bjerke, illustrert av Svein Nyhus (Aschehoug 2000), det er en morsom tankestrek. Tankene mine på boka, kom til… Fortsett å lese Et diktbok så fin, tenk at den er min

Som "folk flest" har jeg sett filmen En mann med navn Ove, basert på romanen med samme tittel av svenske Fredrik Backmann. Han har skrevet flere romaner. Felles for bøkene hans opplever jeg er at han skriver humoristisk, menneskelig og ekte om vanskelige temaer. Jeg har selv lest Folk med angst og nettoppp nå leste… Fortsett å lese Tilgitt (eller: helst kom tilbake og gjør litt ugang)

Jeg fikk lest en diktsamling på ukas siste dag - som målet mitt for 2024 er å gjøre hver uke. Jeg liker dikt, både å lese, skrive og oppleve. I alt og ett, nesten! Her er jeg og diktsamlingen jeg pustet ut fra er: Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (Tiden 2018). Hør… Fortsett å lese Om forlatelse: dikt som ser, rommer og godtar mer(smak)

Eg har lese Rubato av Lars Amund Vaage (Forlaget Oktober 1995), ein roman med ein tittel som speler på musikkuttrykket rubatos form med fri handsaming av tempo. Vi møter ein hovudperson som får beskjed om at bestefaren hans er død. Bestefaren ønskte at han skulle spele piano i gravferda. Rubato går ut på at særskilt… Fortsett å lese Festina lente 

I veke to har eg valt ut ei lys diktsamling for vaksne der baksida fortalte meg om lys frå ein pensel frå skyene. Boka er Overlys Underlys av Jan Ove Ulstein (Solum Bokvennen 2018). Boka inviterer lesaren inn i små dikt som spelar mot kvarandre, og vert sterke som lyn frå klar himmel for meg. Lyset kjem innanfrå,… Fortsett å lese Lysande usannsynleg synleg  

Jeg har lest den biografiske boka Min kinesiske farmor av Lars Saabye Christensen (Cappelen Damm 2023.) I boka forteller forfatteren om farmoren han ikke vet så mye om, og likevel lever i lyset av. Han leverer tekst som fungerer som bilder for meg. Slik fotografering er å male med lys gjør Saabye både seg selv… Fortsett å lese Portrett, å puste liv i et fotografi