Jeg har lest Scener ur hjärtat (utökad pocket) av Greta Thunberg, Svante Thunberg, Malena Ernman og Beata Ernman – en bok skrevet mest av tidligere operasanger Malena, men døtrene Greta og Beata og mannen Svante spiller viktige roller. Ingen familie, ingen bok. Og ingen krise, ingen bok. Og det er fler(e kriser).
For dette er boka om en familie i krise, der særlig Greta blir hardt rammet når livet blir vanskelig. Hun slutter å spise, får tvang og selektiv mutisme. Det er magisk hvordan hun får livsgnist når hun kjemper for hele jordkloden, som unektelig også er i krise. Greta viser det så enkelt og svart-hvitt, altså helt tydelig for meg. Mange er klimafornektere og pynter på tilstanden til klimaet vårt, men Greta er ærlig. Hun dekker ikke til sannheten. Verden må høre nå. De voksne, især. Greta streiker fra skolen, starter en miljøbølge og holder taler rundt om i verden.
Malene forteller om hvordan hun la artistkarrieren på hylla, hvordan livet stokket seg til og hvordan hun kjemper for døtrene som er det aller viktigste. Vi møter en varm far, Svante, som ikke er stolt men heller veldig lykkelig over at Greta har det bra. Det er det aller viktigste for han. Sånn fortsetter kampen. Det vet jeg siden jeg følger med i media også etter at boken kom ut. I august kan du få lese den på norsk hvis du synes det er litt komplisert på svensk. Jeg kunne ikke vente.
Familien reiser seg sammen, for klimaet og oss alle. Jeg blir ydmyk. Malene har fått kritikk for å skrive opp så mange diagnoser, at det ikke er riktig men heller en snarvei i vårt samfunn – et diagnosesamfunn. Jeg er uenig med kritikerne. Malena skyller jo ikke på noe, men skjuler heller ikke vanskelighetene. Og Greta – ja, hun har mage nok til å være stolt av sin Asperger. Det har jeg også.