bokanmeldse

Portrettet: Om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017

Jeg har lest Mødre og døtre av Tiril Broch Aakre (Flamme Forlag, anmeldereksemplar). Det er et portrett om å være pårørende (datter), til en som dør i selvmord. Det er om forholdet mellom de to, før moren avslutter livet, og om livet etterpå. Om sorgen og det å ikke vite om man savner. Det er varsomt og brutalt. Det er lyst, det er mørkt. Det å huske ting man har sagt, som man ikke burde sagt. Sånn etterpå. Ting som avviste, ting som såret. Den man elsker kanskje aller mest.

Det er en roman som skildrer livet som pårørende når pasienten får tilbakefall. Om kommunikasjonen med helsevesenet. Om hvor det glipper. Om hvem som burde ha ansvaret. Om politi og AMK som ikke blir enige før etter flere timer om hvem som skal rykke ut til kvinnens leilighet, der hun blir funnet død og kald.

Det er om å rydde opp etter dødsfallet. Om omsorgsboliger og betaling av begravelse. Det er om å være sint, kanskje rasende. Det er om familie og lyset og håpet. Det er om å stå sammen. Det er om å ha barn, være mor selv. Det er om at livet går videre. Det er om sorgen som biter seg fast og sitter i.

Det er også rom for latter og å sette noen situasjoner på spissen, finne humor i det mørke. Det er en bok som beveget meg og som rørte meg, og som jeg anbefaler videre til de som er pårørende. Jeg tror pårørende finner styrke i hverandre.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s