Franske Annie Ernaux forteller i romanen Årene (Gyldendal 2020, lesereksemplar) om en kvinnes liv og om Frankrike både lokalt og som en del av verdenssamfunnet, i tidsepoken 1941-2006. Med det blir en av Frankrikes største forfattere å lese på mange språk. Dette verket regnes som hennes internasjonale gjennombrudd.
Ernaux skaper en selvbiografisk roman i vi-form, og hun selv skildres ofte utifra et fotografi. Sammen med store hendelser, som 11. september, viser hun hvordan verden oppfattes av enkeltindividet. Hun setter lys på menneskene, personlighetene, følelsen – i lys av en verden preget av etterkrigstid og den pågående politiske status.
Boka kjennes inkluderende med vi-formen og jeg lar meg tidvis engasjere. De første årene som skildres, faller jeg likevel litt av da jeg ikke kjenner verdenshistorien godt nok. Men jo nærmere vi kommer min tid, forstår jeg hvor levende og godt Ernaux skriver og skildrer. At jeg gir boka kun en firer, er derfor heller en reduksjon til meg selv, det at jeg ikke henger med og derfor ikke får utbytte av første del.
Boka har etterord av Sandra Lillebø (norsk journalist, forfatter og lyriker) og setter boka i perspektiv. Jeg anbefaler romanen, spesielt til personer som synes historie er spennende. Dette er i høyeste grad en relevant beretning, om å være kvinne, menneske og samfunnsborger.
aspergerinformator.com 