bokanmeldse

Historisk storverk

Jeg har lest Aftentid og Morgengry av Ken Follett (Cappelen Damm 2020, digitalt lesereks). Det er en rungende, omfangsrik roman, både av volum, innhold, historie og persongalleri.

Året er 997 og England angripes fra alle hold. Det er slavedrift, blodsutgytelser og urettferdighet spesielt for de svakeste og/eller fattigste. I romanen får vi følge tre personer, som alle møter på utfordringer i det kaotiske samfunnet der kongen ikke lenger får ytet rettferdighet for alle.

Vi møter Edgar, en ung båtbygger som mister både den høyt elskede kjæresten og faren sin i plyndring fra vikingene. Vi treffer en normannisk adelskvinne som heter Raga som forelsker seg i en engelskmann. Jeg deler et sitat fra den første tiden av forholdet:

«Hun visste at hun hadde gjort noe som ville forandre livet hennes. En prest ville si at i deGuds øyne var hun gift nå, og hun følte at slik var det. Og hun var glad.»

s. 92

Det viser hvor betydningsfullt dette med å være jomfru og ikke var på denne tiden. Så møter vi også Aldred, en munk med fremtiden i sine øyne og pasjon, som for alt i verden ønsker å skape et senter for læring, studier og lesing.

De tre personene,
møter på utfordringer og kjemper mot stormakter. Blant annet en hensynsløs biskop, gjør livet spesielt vanskelig – for alle disse tre og hele samfunnslag. Han skyr verken drap eller overgrep for å nå sine mål.

Jeg som leser, opplever de tre hovedpersonenes liv slik jeg aldri har lest tidligere. Det er en fortelling om ambisjoner og rivaler, drømmer, håp, fødsel, død, kjærlighet og hat. Det gode mot det onde og hvordan alt krysser hverandre og man ikke vet hvem man kan stole på. Edgar sitt utsagn jeg nå vil referere til, viser hvordan ikke alt blir som man planlegger og ønsker i denne tiden:

«For fremtiden får jeg huske at det ikke er sikkert alle mine lyse ideer kan gjennomføres.»

s. 318

Et annet sitat jeg festet meg ved, er fra Bibelen, og gir meg håp:

«Be, så skal dere få, sa Jesus, bank på, så skal det lukkes opp for dere.«

s. 451

Dette er den første boken av Follett jeg leser. Den tar for seg hendelsene som skjedde før handlingen i et av hans andre verk, Stormens tid, så de som kjenner til universet i den boken, vil nok få enda mer kjøtt på bena til personene og historiene der. Likevel kan Aftentid og Morgengry leses helt frittstående, som jeg gjorde. Follets språk er lekent og presist på samme tid. Han er en av verdens mestselgende forfattere, og jeg forstår hvorfor.

Jeg sliter likevel litt med å holde tråden gjennom over sju hundre sider, nettopp fordi en så storartet historie har så mange karakterer og navn å bli kjent med. Men Follett er flink til å legge ut påminnende tråder og nøste opp underveis. Det gjør at jeg rives med, helt til siste side.

Dette er en bok som fyller meg, og jeg drømmer om handlingen om natten. Siden jeg lever meg så inn i boken, etterlater den et tomrom jeg vurderer å fylle med Stormens tid. Terningkast fem til Aftentid og Morgengry. Jeg avslutter med en setning til fra boken:

«Selv det fineste kunne bli ødelagt hvis en bekymret seg for mye.»

s. 159

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s