Jeg skriver 1.06.2023. Det er første juni, første dagen i den første sommermåneden. Jeg smiler ei sol, feirer med en bursdagssang, en kjær liten venn har bursdag i dag – og blir stor!
Jeg ser meg rundt, tenker opp og ned. Regner på årene, årene går og vi går med. Det er kanskje det klokeste å si. Farmoren min sa akkurat det da hun levde – og jeg er glad det er sant for meg per nå, at jeg enda er med, enda går med tiden. Selv om noen dager er ekstra vanskelige. For, det er livet vi har. Bare det.
Ord om det med livet, har jeg fra pappa. Enda en klok person. Er klokskap noe man kan oppbevare, lagre, få rente på? Jeg tror kanskje det. Gode ord kan bli gull verdt. På flere måter, en morsom og sprø tanke fra ei forfatterspire.
Karin Boye skrev diktet om at det gjør vondt når knopper brister. Heldigvis brister de likevel, og vi blir blomst. Det blir sommer. Midtsommer. Sensommer.
Det er «sommartider» å glede seg til: «hej, hej, sommartider.» Gratulerer med enda en sommer, smiler jeg, tar en selfie, sender avgårde med teksten: «Gratulerer så mye med dagen, hipp hurra» (jeg er glad).
aspergerinformator.com 