Hverdag · sosialt

Jeg ser deg (her er jeg)

I går, da jeg gikk den lille turen min sammen med personalet, møtte vi en dame med en hund. Hun spurte om noen av oss tre var redde. Det var vi ikke. Og jeg ble så innmari glad inni meg da hun lot valpen komme bort til oss. Jeg begynte å snakke høyt og vennlig.… Fortsett å lese Jeg ser deg (her er jeg)

Funksjonsnivå · Hverdag

Et sted begynner reisen

Det er mandag. Uka tar fart. Jeg blir fartsblind. Skynder meg mellom hjemme og legekontoret, i den vanlige drosjereisen. Vi har ryddet litt, og fant papirer fra jeg var ungdomsskoleelev med bijobb i barnehagen der jeg bodde, to timer hver ettermiddag. Det var et takkebrev. Jeg funket virkelig der. (Innlegget fortsetter under bildet.) Hvordan kunne… Fortsett å lese Et sted begynner reisen

anoreksia nevrosa · Hverdag

Gå forbi

Jeg forlater livet. Ofte. Jeg forsaker maten. Jeg spiser "næring" på resept, slik at jeg ikke går ned i vekt, men jeg tar ikke del i det fine med å samles rundt et måltid. Feire. Sette meg på kafé med en venninne. Jeg bare går forbi. Det betyr ikke at jeg ikke får med meg… Fortsett å lese Gå forbi

Hverdag · tilleggsvansker

Sirkuslivet (sykdom på utstilling)

Jeg ser på stolen min. Stolen min snakker. Den spør hvor jeg har vært. Jeg ser for meg sykehuskorridorene, hvordan de kapslet meg inn som tepper. Jeg ser på stolen. Stolen snakker. Anklager meg. Jeg smiler unnskyldende, danderer et ullpledd over setet og ryggen, setter meg lett ned, lekende lett, og gir likevel min tyngde.… Fortsett å lese Sirkuslivet (sykdom på utstilling)

Hverdag · tilleggsvansker

Ingenmannsland

Vi er her, prat med oss, du er ikke alene. Kunne de si. Men jeg skjønner, ingen er der jeg er. Egentlig. De har ikke de samme følelsene. Det samme perspektivet. Jeg er et kamera. Jeg stiller fokus skarpt, på det andre ser rett forbi. Jeg er speilrefleks, ser meg selv og verden i en… Fortsett å lese Ingenmannsland

Hverdag

Et sted slutter uka

Det er søndag. Helgen kom på fredag med følelsen av håpløshet og kom seg på beina, ut på tur med kameraet på lørdag, og ned i lenestolen igjen nå på søndag etter en langsom dag. Jeg er ikke passiv, faktisk altså. Selv om jeg ikke er ute med venner på byen eller hjemme hos andre,… Fortsett å lese Et sted slutter uka

Hverdag

When September ends (månedsoppsummering)

Så var det virkelig høst. September med mye fint vær, har beveget seg forbi oss. Og med oss. Jeg har kjent på bølger inni meg og storm utenfor. På vanskeligheter med å leve, helt enkelt og veldig komplekst. (Innlegget fortsetter under bildet.) Jeg har fylt dagene med litt fotografering, lesing, turer, tv og besøk. Fotoutstillingen… Fortsett å lese When September ends (månedsoppsummering)

Hverdag

Jeg tenker på

FaceBook spør ofte hva jeg tenker på. Det er sjelden jeg svarer. Men jeg tenker veldig mye. Kanskje det er derfor jeg ikke klarer å plukke ut én ting å svare. Som om jeg blir overlesset av tanker og følelser og ikke klarer å skille de fra hverandre. Natt til onsdag sovnet jeg ikke før… Fortsett å lese Jeg tenker på

Hverdag

Skremmende glede

Mange er glade for å føle glede. Det ligger vel i ordet, såpass skjønner jeg. Jeg er ikke dum. Jeg forstår. Da kjenner de at det er godt å leve. Det kan være små og store ting som gleder dem, men følelsen er uansett grunnleggende god. Når jeg føler glede, mister jeg noen ganger fotfestet.… Fortsett å lese Skremmende glede

Hverdag · tilleggsvansker

Alvorlig talt

Det er et uttrykk, både alvorlig talt og ærlig talt. Vi bruker det rett som det er. Men er alle egentlig ærlige? Selvfølgelig ikke. Og ikke jeg heller bestandig. Det hender jeg holder noe tilbake eller legger på en hvit løgn. Men i dag skal jeg vært litt alvorlig her i bloggen min. Fortelle litt… Fortsett å lese Alvorlig talt