Hverdagen kan være ensformig og hverdagen kan variert. Jeg liker en mellomting mellom de faste rutinene, som jeg alltid trenger, og mulighet til å utvikle meg og oppleve andre ting også. Rammene er nødvendig for å klare å fylle et sånt bilde for meg.
Når rammene sitter, kan jeg sette pris på hver enkelt ting. Mer. Også de faste tingene! Det som skjer til samme tid hver dag. Det jeg kan regne med.
Jeg er tilbake i 100 prosent jobbing etter den lengre sykemeldingsperioden. Det er fint. Arbeidsplassen min har fast rytme, samtidig som den har mange slags ulike oppgaver. Denne uken jobber jeg til og med litt på en annen plass! Vi har fått et oppdrag i nabokommunen.
Det er ikke blåmandag. Sola skinner også, gult. Jeg jobber, tilpasser meg, i noe av samme systemet. Arbeidsdagen begynner og slutter til samme tid. Jeg hentes på samme sted som jeg pleier. Jeg jobber med noen av menneskene jeg er vant til å jobbe med også. Og – jeg kjenner på å være litt nyttig. Det kjennes som hverdagsmestring, og livet er mange hverdager – ergo livsmestring.
Etter jobb, er det boklesing og slikt som jeg pleier. I dag skal jeg i tillegg ut litt på ettermiddagen, med både legetime og varmtvannstrening. Det er fint med fast takst – det at noe blir fulgt opp og jeg har en fastlege som kjenner meg godt – og det er fint med den nye aktiviteten på mandager i svømmebassenget. Er jeg en glad laks, kanskje, litt rosa i turkist basseng.
Tirsdag, på starten av arbeidsdagen, reiser vi til Oslo by. Der skal vi møte foran stortinget der det er et arrangement om nettopp hvor viktig det er at man kan ha en arbeidsplass. Finner dere plass til flere? De kan være unik arbeidskraft. Kom arbeidslyst, her er IKKE alltid motstand!
aspergerinformator.com 