Throwback tree

I dag fant jeg ut at jeg ville dele et bilde fra arkivet, et av dråpefotografiene mine som jeg syns ligner et tre, kanskje et livets tre? Har det løfter? Bærer det frukter?

Jeg hørte akkurat Stein Torleif Bjella sin roman Fiskehuset som lydbok, ei bok jeg likte veldig godt også da jeg leste den selv. Der ble det sagt noe litt fint, om at man ikke skal se ned men opp. Hva er der oppe? Ligger jeg tett ved stammen, kan jeg se trekronene, kanskje frukter som er modne til høsten. Et eple her, en plomme der. Vi kan vandre i paradisets hage kanskje, men ikke ta turen opp til himmelen enda, bare holde blikket oppe, det er nok. Å prøve å være ved godt mot, her, jordnær, kjær.

Det er jo ganske fint, i stedet for å se ned om man er redd – for eksempel om man har høydeskrekk – å i stedet hvile øynene på den fineste trekrone, neste fjelltopp eller blå himmel med en liten, gul, strålende sol på.