Treff i blinde

Jeg har skrevet om den sørkoreanske forfatteren Han Kang før, hun som fanget, fenget meg, gjennom den særegne, rike og presise Vegeterianeren (2018)! Boka har jeg etterpå, ikke klart å glemme. I helga hadde jeg en ny, unik opplevelse. Romanen Leksjoner i gresk (Pax 2023, lesereksemplar fra forlaget) sitter som et skudd og heldigvis er ikke jeg skuddsikker. Jeg setter stor pris på evnen til å la meg bevege av litteratur verdt å bli merke seg, verdt å bli merket av!

I Leksjoner i gresk blir vi kjent med to i et klasserom, den ene er lærer, den andre studerer gresk. Læreren, en mann på 39, er i ferd med å miste synet. Kvinnen han leter svar fra – i timene han underviser en liten gruppe voksne – har ingen ord. Hun har sluttet å snakke, kanskje som en reaksjon på vanskelige ting i livet – i det siste har moren gått bort og sønnen sin på 9 år har hun mistet foreldreretten til.

Det er ikke første gang hun har mistet stemmen. Nå er stillheten tilbake. Hun klarer ikke å si ord. Hun går ut av klasserommet når hun får spørsmål, kommentarer. Hun skriver ord på gresk i notatboka, men å lese dem opp er umulig.

Han prøver å få se. Samtidig, blir synet mer og mer svekket, snart borte. Hans egne ord på tavla blir vanskelige å skjelne og menneskene rundt han blir stadig mer diffuse, mindre klare. De to personene, med de to ulike slags handicapene, finnes på sin måte. Fullt og helt. De finnes også for hverandre.

Romanen er en reise i menneskesinn, satt i ulike system. Psykologi. Språk. Bilder. Den er rik, den har flere forteller-vinkler, den gir meg nye perspektiver. Boka utfordrer meg. Øynene mine går opp. Menneskesynet mitt vokser. Jeg får tro på kjærligheten på tvers av – eller og også uten – språk. Romanen viser at kjærlighet kan leve betingelsesløs og blind. Boka er virkelig verdt fokuset mitt, vårt, fortjener med det terningkastet mitt 6.