Hverdagen, har flere lystpunkt. Denne ferien også. For eksempel å være sammen med familien, se flott natur, lese bøker og ha egen tekst å jobbe med.
Rundt meg nå: Sauebjeller. Grønt gress på taket.
Inni meg nå: Tanker som snakker av seg selv. Et fargekart som gir harmoni til kontraster. Jeg driver og planlegger farger i leiligheten jeg skal bo i snart. Jeg tenker lystbetont på innredningen. Jeg har tenkt til å finne meg noen fine lamper. Som setter lys på tilværelsen.
Jeg tenker på hva lyset kan lyse på. Treffer det meg, treffer det deg. Kanskje et vakkert dikt i en liten poesibok. Kanskje magi mennesker i mellom. Er vi et godt møte, et sammentreff, er det også ok å bare lyse opp en roman, som jeg kan fordype meg i og være litt for meg selv, sånn innvendig. Inne. Trygt. Der.
Jeg tenker litt på framtiden selv om jeg ikke vet hvor lang den er, om den og jeg i den er liv laga. Jeg prøver å tenke akkurat så langt at framtiden er noe jeg kan oppnå, oppleve.
Jeg skaffer flytteesker. Jeg putter de realistiske drømmene mine i. Og kanskje også litt fri fantasi. På både godt og vondt, det er sånn det er å være menneske. At man tenker i flere baner, retninger. Kanskje går det bra, kanskje går det litt vest. Men, hva så?
Så lenge vi tåler dagens lys. Så er jeg er. Til. Kanskje.
aspergerinformator.com 