Nesten alle, enten de liker å fiske eller ei, har gjerne en fiskehistorie de kan fortelle. Mine fiskehistorier, tross at jeg ikke er noe glad i å fiske, sitter i som gode minner. Når jeg forteller mine få fortellinger, smiler jeg fra øre til.. ørret?
Minnene mine, handler om å være sammen med mamma og pappa og broren min. Minnene mine handler om å være i ro-ro-ro til fiskeskjær-modus i jolle, i større motorbåt med spinner, på land med stang – med sluk eller dupp og mark. Men best av alt, husker jeg det du nå skal få høre.
Jeg, mamma og pappa og broren min var på svabergene. Vi kastet noen kast, alle mann. Jeg likte meg best, bare ved å sitte og se, og følge med, mellom et kast i ny og ned – kanskje for syns skyld. Sluken som fikk tang som napp. Og så, den virkelige fangsten – rett fra mammas lomme. På fisketurene var det nemlig med godteripose med enten Sur-Sild eller Salt-Sild, fra Brynild. Det gledet meg stort, som om jeg var en glad laks!
Andre, har kanskje helt andre slags fiskehistorier. Hva er din? Jeg har forresten to kjappe til – nærmeste anekdoter – som ikke handlet om å være på fisketur men å oppleve fisk inne. Det ene var på en kinesisk restaurant, da det var relativt nytt i Norge. Jeg gikk på små broer inne på spisestedet, og under oss og mellom bordene nærmest da, var det svømmende gullfisk, slik jeg husker det nå – og, på kunstutstilling hos en kunster vi besøkte ganske ofte var det gullfisk som var vokst seg kjempestore, lykkelige i innedammen sin.
aspergerinformator.com 