Jeg hadde glemt å skrive inn ordene (tankene?) her da innlegget mitt gikk på lufta i dag klokken 15. Kanskje er det et tegn på at lufta har gått litt ut av meg i dag. Jeg er litt sliten. Det var en «lang» arbeidsdag. Å stå i, eller sitte. Jeg har brettet – opp ermene – og produsert mye pappemballasje som skal være korrekt brettet innmat til gavesett.
Det er fint, men jeg har opplevd litt ting i det siste som gjør at det er litt mer krevende å være meg. Overalt, i samspillet sånn. Jeg har i dag vært mest for meg selv med jobbingen, uten de fastere sosiale rammene der jeg trenger. Jeg har måttet være alternativ rundt pause-avviklingen.
Men det var ikke det innlegget skulle handle om. Det skulle handle om de mer forbudte tankene jeg noen ganger har, om at jeg ikke skal leve, og burde vært borte vekk. Og derfor kan jeg smile litt nå og si dette med lufta gått ut. For kanskje har lufta også gått litt ut av de mest intense selvmordstankene jeg hadde tidligere .Livet er mer laga for meg nå. Jeg klarer å leve det, i større utstrekning. Med det som er meg, tross alt.
aspergerinformator.com 